Å bo i et borettslag
Det er mange fordeler med å bo i et borettslag! Lær mer om hva et borettslag er, og hvordan det fungerer for dem som bor der.
Hva er et borettslag?
Et borettslag er et selskap som eies av de som bor der. Det vil si at du eier tomta og bygningsmassen sammen med naboene dine. Du blir det vi kaller andelseier, og får eksklusiv bruksrett til din bolig.
I motsetning til sameier, hvor du må skaffe til veie hele kjøpesummen på egen hånd, er borettslagsboliger finansiert i to deler; et innskudd du selv er ansvarlig for, og et felles lån fordelt på alle eierne.
Hva er forskjellen på borettslag og sameie?
Hvordan styres borettslaget?
Det er styret, med styrelederen i spissen, som leder borettslaget. Styret er valgt for å ivareta beboernes felles interesser.
Det styrets ansvar å gjennomføre vedtakene som har blitt fattet på generalforsamlingen eller årsmøtet, og å forvalte bygningsmassen og eiendommenes verdier til beboernes beste.
Samtidig bør styret ha et overordnet mål om å skape et godt bomiljø. Les mer om styrets oppgaver her.
Hva er fordelene med å bo i et borettslag?
Borettslagsleiligheter blir finansiert i to deler: Et innskudd du selv er ansvarlig for, og et felleslån fordelt på alle eierne. Felleslånet er et gunstig lån som har blitt forhandlet fram for alle boligene samlet - ofte med avdragsfrihet de første årene.
Du kan betale ned hele eller deler av din andel av fellesgjelden dersom du ønsker det. Dette kaller vi individuell nedbetaling (IN-ordning).
IN-ordningen passer godt for deg med romslig økonomi og mulighet til å innfri gjeld.
Les om IN-ordningenDu felleskostnader både i et borettslag og sameie. Men i borettslaget inkluderer kostnadene også renter/avdrag på fellesgjeld, samt kommunale avgifter.
Sameier kan ikke ta opp felleslån med sikkerhet i eiendommen. Det gjør det vanskeligere å finansiere vedlikehold og oppgraderinger, og boligeierne kan selv måtte dekke kostnadene til større rehabiliteringer - for eksempel utskiftning av vinduer eller tak - gjennom personlige innskudd.
I et borettslag risikerer du ikke å få krav på større enkeltbeløp. Felleskostnadene kan øke noe dersom borettslaget må ta opp tilleggslån, men utgiftene blir fordelt over tid. De aller fleste borettslag holder god standard, takket være enkel finansiering av vedlikehold.
Siden Burettslagslova setter begrensninger på utleie, er det ofte mer stabile bomiljø i borettslag. Færre leiligheter blir leid ut, og det er i større grad eierne selv som bor i boligene. Du kjenner naboene, og dere har en felles interesse i holde nabolaget fint og trivelig.
Visste du at du slipper å betale dokumentavgift til staten hvis du kjøper en brukt borettslagsleilighet? Kjøper du derimot leilighet i et sameie, må du betale 2,5 % av kjøpesummen i dokumentavgift. For en bolig på 2 millioner utgjør det 50 000 kr.
Dersom en leilighet skal selges, har du og de andre andelseierne i 550 - og deretter andre Bate-medlemmer - forkjøpsrett. Boligen blir annonsert til medlemmene i boligbyggelaget, og får dermed god markedsføring overfor potensielle kjøpere.
Lover og regler i borettslag
Et felles regelverk gjør det enklere å trives for alle. I tillegg til Burettslaglova er vedtektene de viktigste reglene for borettslaget. Her står det blant annet noe om hvordan borettslaget skal drives, og hvordan vedlikeholdsansvaret er fordelt.
Borettslaget har også et sett med ordensregler. Disse er mer praktiske, og regulerer for eksempel bruk av parkeringsplasser og fellesareal.
Spørsmål og svar om borettslag
Ikke nødvendigvis. Mange borettslag tilbyr i dag IN-ordning (individuell nedbetaling). Det gir deg mulighet til å betale ned din andel av fellesgjelden, fullt eller delvis.
Les om IN-ordningenDe aller fleste borettslag har i dag sikringsordninger som hindrer dette. De fleste bruker også en forretningsfører - som oss i Bate - til å kreve inn felleskostandene. Dersom en av naboene dine ikke er i stand til å gjøre opp for seg, vil forretningsføreren sørge for at kravet først går til inkasso. I verste fall - dersom innkreving og inkasso ikke gir resultater, kan boligen bli tvangssolgt.
Ja, det kan du. Men - Burettslagslova setter noen begrensninger. Hovedregelen er at du må ha bodd i boligen i minst ett år før du kan leie ut, og at du kun kan leie den ut for tre år om gangen. I tillegg må du søke styret om godkjenning. Styret kan kun avslå søknaden din hvis det er en saklig grunn for det - for eksempel at leietakeren er en person som borettslaget tidligere har hatt problemer med.
Ja, du må ha innboforsikring for å sikre deg mot innbrudd eller skader som bare berører din bolig. Borettslaget vil derimot ha felles forsikringer som dekker byggene mot brann, vannskader og lignende. Disse forsikringene er noe av det som inngår i de månedlige felleskostnadene du betaler til borettslaget.
Styret leder borettslaget, og har myndighet til å fatte beslutninger om den daglige driften. Styret må bestå av minimum en styreleder og to styremedlemmer.
Styret velges av generalforsamlingen - et årlig møte hvor du og de andre boligeierne samles for å stemme over saker som berører borettslaget. De fleste styrer består av andelseiere, men det er ikke at krav at du skal eie bolig i borettslaget for å kunne sitte i styret.
Du skal vedlikeholde boligen din innvendig, og holde den i en slik stand at det ikke oppstår skader eller ulemper for andre.
Det betyr at du skal vedlikeholde vinduer, varmekabler, vegger, gulv, tak, innvendige dører og innredning som vannklosett og varmtvannsbereder. Som andelseier er du også ansvarlig for å stake opp/rense eget sluk - også på terrasse/balkong om du har det.
Du kan stort sett gjøre det du ønsker innvendig i boligen din, men det er alltid lurt å sjekke vedtektene før du begynner.
Noen endringer må alltid godkjennes av styret eller generalforsamlingen:
- Inngrep i felles rør, ledninger, kalaer og fellesinstallasjoner.
- Bytting eller innsetting av nye vinduer og skifte av ytterdører.
- Reparasjon eller innsetting av nye bjelkelag og bærende konstruksjoner.
- Reparasjon eller utskiftning av sluk, rør eller ledninger som er bygd inn i bærende konstruksjoner.
Ja, i dag har de fleste borettslag allerede tilrettelagt for elbil-lading. Styret er ansvarlig for å tilrettelegge, og kan kun nekte dersom det er en saklig grunn for det - eller kostnaden blir for høy (over 1/2 G) per eier.
Det er forskjellig praksis fra borettslag til borettslag. Noen har lagt ned forbud, men du kan likevel søke om tillatelse dersom du har gode grunner for det.
I de alle fleste borettslag, blir strømforbruket fakturert direkte til boligeierne. Da står du fritt til å velge leverandør selv.
De fleste borettslag har en felles avtale med en leverandør av TV/internett. Det er ofte en grunnpakke som betaler du for over felleskostnadene. Ønsker du å oppgradere, får du gjerne en tilleggsregning fra leverandøren på dette.
Ønsker du å endre fellesløsningen, kan du melde det inn som en sak til generalforsamlingen.
Det varierer fra borettslag til borettslag, men de fleste har gjerne en til to dugnader i året for å vedlikeholde fellesarealene. Det er ingen som kan tvinge deg til å delta, men det er en super anledning til å bli bedre kjent med naboene - og hjelpe borettslaget med å spare litt penger!
Har du spørsmål?
Vi hjelper deg gjerne!
