Livet i et borettslag og sameie er for det meste likt, men det er noen forskjeller som kan være greie å vite om. Under får du ni påstander - klikk på det du tror vi snakker om og se om det stemmer ⬇️
Siden borettslagandeler ikke blir regnet som fast eiendom, faller de utenfor Stortingets vedtak om dokumentavgift.
Kjøper du brukt bolig i et sameie, må du betale 2,5 % av salgssummen i dokumentavgift.
Et borettslag er et selskap som eies av de som bor der. Når du kjøper en borettslagsbolig, er den knyttet til en andel i borettslaget. Boligeierne er andelseiere, og har bruksrett til egen bolig.
Et sameie er ikke et selskap, men en sammenslutning av eiere. I et sameie kjøper du en selveierbolig, ofte kalt en eierseksjon. Da eier du din seksjon og en tenkt del av eiendommen til sameiet.
Mulighetene for utleie i et borettslag er mer begrenset enn i et sameie. I et borettslag er det i utgangspunktet eierne som skal bo i boligene. Du må vanligvis ha bodd i boligen i minst ett år før du får leie ut, og kan som hovedregel kun leie den ut for inntil tre år av gangen.
I et sameie er det få begrensninger for utleie av boligen din. Derfor velger noen å investere i selveierboliger for å leie dem ut. Eierseksjonsloven setter kun begrensninger for korttidsutleie (hvor leietakeren leier boligen i 30 døgn eller mindre), som maks kan være 90 døgn i året.
I de fleste borettslag er offentlige avgifter bakt inn i fellesutgiftene. Siden borettslag som regel også har felleslån, blir de månedlige fellesutgiftene ofte høyere her enn i sameier - ganske enkelt fordi de inkluderer mer.
...men ikke langt unna. I et borettslag er det generalforsamlingen som velger styret og stemmer over andre viktige avgjørelser. Selv om det har et eget navn i borettslag, er også dette et møte som arrangeres én gang i året, hvor alle boligeierne blir invitert. Så det er ikke rart du blandet begrepene litt her 😅
Årsmøtet er den øverste myndigheten i et sameie. Her kan du foreslå saker, dele synspunkter og ikke minst stemme over sakene som blir tatt opp. Hver boligseksjon har én stemme.
Når et borettslag bygges, blir det delvis finansiert gjennom et felleslån og delvis gjennom innskudd for boligeierne. Når du kjøper en bolig her, tar du over den forrige eierens andel av fellesgjelden. Renter og avdrag betaler du over felleskostnadene.
Fordi dere er mange sammen om lånet, får et borettslag ofte gode vilkår i banken - gjerne bedre enn du selv ville fått hvis du skulle låne hele kjøpesummen.
I et sameie må du selv finansiere hele kjøpesummen.
I et borettslag er det laget selv som eier bygningene og eiendommen. Det gjør at borettslaget kan ta opp lån med pant i fellesarealene for å finansiere prosjekter.
I motsetning til et borettslag, kan ikke sameier ta opp lån med sikkerhet i eiendommen. Det gjør det litt vanskeligere for et sameie å få finansiering til prosjekter. I stedet må eierne ta opp et personlig lån med sikkerhet i egen bolig og betjene lånet selv.
De aller fleste borettslag er tilknyttet et boligbyggelag, som blant annet administrerer eierskifter. I alle såkalte "tilknyttede" borettslag, er det forkjøpsrett for boligbyggelagets medlemmer.
Når du skal selge boligen din, legger du den ut for salg som en hvilken som helst annen bolig. Samtidig får medlemmene i boligbyggelaget mulighet til å melde forkjøpsrett. Hvis du har akseptert et bud fra en kjøper, får medlemmer som har meldt forkjøpsrett tilbud om å tre inn i budet - altså å kjøpe boligen til den prisen du har akseptert.
Forkjøpsrett er en kjempefordel for de som er medlemmer av et boligbyggelag. Du kan lese mer om forkjøpsrett her
Hvis et boligbyggelag, for eksempel Bate, bygger et nytt sameie, får medlemmene i boligbyggelaget forkjøpsrett. Det gir dem mulighet til å kjøpe før boligene blir lagt ut for salg i det åpne markedet. Boligbyggelagsmedlemmer har derimot ikke forkjøpsrett på brukte sameieboliger.
Her finner mer nyttig informasjon: