Nye energikrav nærmer seg – dette bør du som styremedlem gjøre nå

NB! Denne artikkelen er skrevet før det endelige EU-direktivet ble vedtatt. Her finner du siste nytt om temaet.

Dette er saken

Bygninger står i dag for omtrent 40 % av Europas energiforbruk. Et ønske om kutt i bruken av energi og fossilt brennstoff gjør at EU har lagt frem forslag om strenge energikrav for europeiske boligbygg.

Her er regelforslaget som er lagt frem av EU-parlamentet:

• Alle eksisterende boligbygg skal opp i minimum energiklasse F innen 2030, E i 2033 og A i 2050.
• I 2050 skal alle hus være i kategori A, som betyr nullutslipp.
• Alle nye bygg skal være klassifisert som nullutslipp fra 2030, og de skal ha solceller på taket fra samme år.
• Nye offentlig eide bygg skal være klassifisert som nullutslipp fra 2028.

Regelforslaget ble vedtatt i EU-parlamentet i midten av mars, og skal nå diskuteres av EU-landene. Med andre ord er regelverket enda ikke innført, og det er usikkert når en endelig avklaring er ventet.

Norge knyttes til de nye kravene gjennom EØS-avtalen. Det betyr at det endelige direktivet også kan tilpasses for Norges del.

Dette bør styret tenke på nå

Energirådgiver Roald Riska i Bate har fulgt utviklingen rundt de nye EU-kravene tett.

– Regelforslaget er drastisk, og vil bety at det må gjøres store rehabiliteringsprosjekter i mange borettslag og sameier dersom de blir endelig innført, begynner Riska.

Styret er ansvarlig for at bygg i borettslaget/sameiet er innenfor den standarden som regelverket til enhver tid tilsier at det skal være i.

Selv om reglene fortsatt ikke er endelig vedtatt, er energirådgiveren tydelig på at styremedlemmer allerede nå bør sette seg inn i hva en forventet regelendring vil bety for sitt boligselskap.

– Som styremedlem ville jeg fortløpende utført en energikartlegging av borettslaget/sameiet. Eldre bygg er mer utsatt for de nye EU-kravene, men regelforslaget er såpass strengt at også nye bygg vil kunne måtte gjøre oppgraderinger.

– Å kontakte en energirådgiver er et naturlig første steg. Vi i Bate hjelper dere gjerne, sier Riska.

Støtteordning for energikartlegging

En energikartegging er første steg mot et mer energieffektivt boligselskap. Husk at Enova gir økonomisk støtte til borettslag og sameier som utfører energikartlegging.

Les mer her

Riska tror at fokuset på energieffektivisering ikke bare er en trend, men den nye hverdagen.

– Ambisjonsnivået til EU betyr at de mener alvor. Jo tidligere styret tenker energieffektivisering, jo mer legges det til rette for god økonomistyring og forutsigbarhet for beboerne, avslutter Riska.

LES OGSÅ:

6 effektive tiltak for å redusere energikostnadene i borettslag og sameier

Tenk energismart – uansett

En annen som har fått med seg målene til EU, er direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Bård Folke Fredriksen.

– Det er god grunn for styrene til å forberede seg på skjerpede regler for energibruk, selv om jeg tror at sluttresultatet neppe blir så dramatisk som rapportert i norske medier den siste tiden, sier han.

I likhet med Riska tror Fredriksen det er lurt å tenke energisparing fremover.

– Energismarte valg lønner seg. Det betyr investeringskostnader, men over tid sparer det beboerne for driftskostnader, og skaper et bedre inneklima.

– Start med en energikartlegging. Dette faller inn under Enovas støtteordning, og gir dere føringer for veien videre, sier Fredriksen.

Bate vil fortsette å følge utviklingen i saken etter hvert som EU og den norske stat behandler regelforslaget.

Har du spørsmål om de nye EU-reglene, og hvordan styret bør håndtere dette?

Ta uforpliktende kontakt med vår energirådgiver Roald Riska, så svarer han deg så godt han kan. Vi hjelper deg også gjerne med energikartlegging.

E-post: roald.riska@bate.no

Telefon: 415 03 408