Framtidige beboere ser på modell av sitt nye hjem
- Her skal jeg bo, sier Tone Edland og peker på leiligheten hun har sikret seg, mens Bodil Lande holder andre etasjen oppe. De gleder seg til å flytte inn i desember. Det gjør også Andreas Middelthon og Beatrice Siegrist Bjørnsen som her står og kikker på miniatyren av Vindmøllebakken.
Foto: Marius Vervik

Stavangers første bærekraftige bofellesskap blir til

De første flytter inn i desember. Beboerne tror ikke lykken er å eie mest mulig, men å dele på det de har.

Tekst: Bate
Publisert: 26.3.2018

Vindmøllebakken - ut unikt boligprosjekt

I enden av Pedersgata på Stavanger Øst-siden, er en stor flekk med jord, steiner og et par gravemaskiner gjerdet inn. På denne tomten bygges Stavangers første bærekraftige bofellesskap.

Like ved tomten er et lite visningshus satt opp. Her kan potensielle kjøpere få et inntrykk av hvordan det ferdige bofellesskapet kommer til å se ut. Byggemateriale av tre, særpreget arkitektur og grønne lunger.


Allerede blitt godt kjent

En torsdags ettermiddag møtes fire av beboerne, eiendomsmeglerfullmektig Tone Ween Fredriksen i Eiendomsmegler 1 og daglig leder Randi Augenstein i Gaining by sharing, i visningshuset. Praten sitter usedvanlig løst blant gjengen der kun to av dem kjente hverandre før de kjøpte leilighet i Vindmøllebakken.

- Stemningen er unik. Folk har allerede blitt kjent med hverandre. Kjøperne følger prosjektet nøye og er spent hver gang noen nye har kjøpt seg inn, sier Ween Fredriksen.

De fleste av 26 leiligheter i trinn 1 er solgt. Trinn 2 ble nylig lagt ut for salg, men 6 av 14 leiligheter er allerede solgt. Kjøperne i trinn 1 kan forvente å flytte inn i desember 2018.

Illustrasjon av atrie i Vindmøllehagen
Fellesarealene og leilighetene er tett knyttet til hverandre. Her er atriet, selve smørøyet.


Tjener på å dele

La oss ta to steg tilbake. Hva er et bærekraftig bofellesskap?

Kort fortalt betyr det at man skal dele mer og leve mer miljøvennlig, økonomisk og sosialt enn normen i Norge i dag. Ikke sosialt i den forstand at man hele tiden må være med andre, men at det er lettere å oppsøke et fellesskap når man ønsker det.

Det nye boligkonseptet som heter ”Gaining by Sharing” er utviklet av Helen & Hard og Indigo Vekst i samarbeid med Gaia Trondheim.

- Gaining by sharing er opprettet som et eget AS. Det er et konsept vi utviklet gjennom Vindmøllebakken, men vi selger også modellen til andre. Vindmøllebakken er det første pilotprosjektet, sier Augenstein.


Henter inspirasjon fra utlandet

Inspirasjonen er i noen grad hentet fra fellesskap innenlands, men også fra land som Danmark, Østerrike og Nederland der bærekraftig bofellesskap er langt mer utbredt.

- I Nederland og Tyskland er det mange som går sammen om å danne et bofellesskap og får hjelp til dette via en koordinator. Mange andre konsepter har fellesarealene i et eget hus. Men vi ønsket å bygge hele bofellesskapet under samme tak og at fellesarealene ligger tett på boligen, sier Augenstein.

Tone Ween Fredriksen og Randi Augenstein sitter på benk
Eiendomsmeglerfullmektig Tone Ween Fredriksen fra Eiendomsmegler1 (til høyre) og daglig leder Randi Augenstein i Gaining by sharing har også blitt godt kjent med de som skal flytte inn.


En av utfordringene til Augenstein var å bryte ned fordommene som noen har mot denne litt alternative måten å bo på.

- De vanligste fordommene har vært at dette er et bosted kun for hippier og veldig sosiale folk. Det stemmer ikke, sier hun.


Kjøpere fra 21 til 72 år

En av beboerne er Beatrice Siegrist Bjørnsen som flytter inn sammen med ektefellen Eirik.

- Vi synes prosjektet så tiltalende ut ved første øyekast og bestemte oss for å lese mer om det. Mannen min falt for prosjektet med en gang, sier Bjørnsen.

- Prosessen var rask med de to, men de fleste trenger å bearbeide tanken en stund før de tar en så stor avgjørelse, skyter Ween Fredriksen inn.

Kjøperne i trinn 1 består av ulike folk i ulike livsfaser. Yngste kjøper er 21 år og eldste kjøper er 72. Enkelte kjøpere flytter også inn med barn fra 0 til 17 år. Ween Fredriksen poengterer at beboerne er ulike, men har en fellesnevner i det å leve bærekraftig.

- For vår del spiller det medmenneskelige en stor rolle, sier Bjørnsen som jobber som musiker i Stavanger Symfoniorkester.

Framtidige beboere på tomta til Vindmøllebakken-prosjektet
Beatrice Siegrist Bjørnsen (fra venstre), Randi Augenstein, Bodil Lande, Tone Ween Fredriksen og Andreas Middelthon på tomten Vindmøllebakken bygges på.


- Dele i stedet for å eie

Bodil Lande jobber med bærekraft som selvstendig næringsdrivende i reiselivsnæringen. Hun flytter inn i Vindmøllebakken sammen med sin datter.

- Jeg ønsker å klare meg med færre ting og dele mer. Ettermiddagssolen på egen terrasse og alle fellesrommene vi får i Vindmøllebakken er også viktig. Fremtiden er ikke å eie mest mulig, men å ha tilgang til ting, sier Lande.

Beboer Tone Edland nikker. Hun er den siste som kjøpte leilighet i Vindmøllebakken etter å ha fulgt prosjektet siden starten og vært seriøst i tenkeboksen i en måneds tid.

- Du får større frihet hvis du har færre ting å passe på, sier Edland. Hun er i ferd med å rydde ut av huset hun skal flytte fra, og kjenner en lettelse av å kvitte seg med alle tingene som har hopet seg opp i løpet av årene.

- Vi tar et steg tilbake og tror ikke lykken er å ha mest mulig av alt, men å dele på det man har. Byen er full av store hus og store biler, mens all forskning viser at vi blir lykkeligere i fellesskap enn alene. Selvfølgelig kommer ikke alle til å være perlevenner, men vi kommer til å ha det «gilt», sier Andreas Middelthon.

Han er pensjonist og mentor, og har tidligere jobbet som advokat, innen HR og kommunikasjon.

Vi gjør det folk rundt oss ikke tar seg tid til å tenke på.
Andreas Middelthon


Et styrket fellesskap

De er bevisst på at alle må bidra til fellesskapet dersom dette skal fungere. Alle beboerne har møttes til workshop flere ganger for å bli enig om akkurat hva Vindmøllebakken skal inneholde.

Beboerne får friheten til å forme bofellesskapet.

- For eksempel fikk vi spørsmål om hvordan vi ser for oss en god fredags morgen. Da så vi for oss at noen har ansvar for avisene - rydder bort gamle og legger frem et godt utvalg av nye. Flere enn jeg ville abonnert på alene. Kaffe er satt på til alle. Dette er bare ett av hundre mulige eksempler på scenarioer vi kan dele med hverandre, sier Middelthon.

Gjengen har for eksempel diskutert hvor ofte de skal ha felles middag (med frivillig deltagelse). Svarene varierer fra hver dag til et par dager i uken, og dette er én av mange beslutninger de må ta i fellesskap før innflytting i desember.

- Noen har foreslått morgenyoga. En diskusjon går ut på om vi skal sette av et fellesområde til stillesone, der man kan for eksempel sitte å lese eller gjøre yoga, sier Lande.

Andre interesser beboerne har oppdaget at de har til felles, er økologisk mat.

- Formen på bofellesskapet kommer nok til å gå seg til. Jeg håper folk er tålmodige og rause, og at ingen føler at de ikke blir hørt, sier Middelthon.

De tenker også at det er en viss risiko for at uenighet og konflikter oppstår når personer bor så tett på hverandre. Troen på fellesskapet og bærekraftig livsstil overskygger likevel frykten for konflikter.

- Jeg tror ikke folk som flytter til sånne fellesskap er veldig firkantet, sier Bjørnsen.

- Det er modig gjort å kjøpe leilighet i Vindmøllebakken. Vi gjør det folk rundt oss ikke tar seg tid til å tenke på. Det er modig, men ikke farlig, sier Middelthon.