I ærverdige Misjonsmarka i Stavanger har beboere gått sammen i et hagelag. Støtte fra Bates grønne kroner ga dem drahjelpen de trengte for å lage en utendørs kjøkkenhage – til glede for både naboer og forbipasserende.
– Nå er vi ti beboere med i hagelaget. Faktisk har vi måtte sette opp venteliste. Engasjementet har vært over all forventning.
Det sier «blokkbonde» og primus motor Eirik Holm Alfarnes.
Vi møter ham i uteområdet mellom noen av blokkene. Området, døpt «Hagen på Markå», er fortsatt under utvikling, men navnet gir mening. Over 50 pallekarmer er satt ut, og i rundt 20 av dem er det plantet gulrøtter, hvitløk, rabarbra, salat, spinat og squash – for å nevne noe.
Kjøkkenhagen rammes inn av frodige hekker og kortklipte plener. De karakteristiske murblokkene fra 40-tallet setter en rolig og solid ramme.
På Misjonsmarka på Kampen i Stavanger finner du 13 borettslagsblokker, med totalt 224 boliger. Blokkene ble bygget mellom 1948 og 1954, og var det første store boligprosjektet til Bate.
I dag er det Alfarnes, Anne Lise Fossum, Ingrid Vikse og Maria Johannessen som har hagevakt. De står for vanning, planting og høsting.
– Vi har satt opp en uketurnus med ansvar fordelt på medlemmene i hagelaget. Det fungerer veldig fint, sier Johannessen.
Visjonen om en kjøkkenhage startet i 2023. Da sendte det ene borettslaget i Misjonsmarka, Stokkaveien 57, inn en søknad til Bates bærekraftsfond, Grønne kroner. Målet var å gjøre om en sliten lekeplass til et trivelig fellesområde.
Søknaden ble innvilget, og 30 000 kroner kom på plass. Borettslaget tok deretter kontakt med Misjonsmarkens Velforening, som har ansvar for uteområdene. Sammen ble de enige om å bruke midlene til å etablere en kjøkkenhage – og hagelaget ble til.
Halvannet år senere er sandkasser og gamle lekeapparater byttet ut med nye benker, pallekarmer og massevis av spiselige vekster.
– Pengene fra Bate har vært helt avgjørende. I tillegg har vi fått støtte fra Eiganes og Våland bydelsutvalg. Og så betaler medlemmene i hagelaget en årlig kontingent, som går til innkjøp og drift, forteller Alfarnes.
Men viktigst av alt: mange dugnadstimer fra engasjerte beboere.
– Det har blitt mye graving og jordbæring, men det har vært verdt det, forteller hagelaget.
Hagelaget handler om mer enn å dyrke mat. I en tid der mange føler seg alene, skaper «Hagen på Markå» møteplasser på tvers av generasjoner og blokker.
– Vi kom sammen på grunn av interessen for hage, men vi blir jo også kjent som mennesker. Det betyr mye. Det er viktig å skape steder folk kan møtes, sier Johannessen.
En annen i gruppa, Ingrid Vikse, skyter inn:
– Jeg ser at flere setter seg ned på benkene her nå. Det er kjekt å se – dette skal være en plass for alle!
«Blokkbonden» Alfarnes skuer utover området som ligger som et atrium mellom bygningene.
– Tidligere var dette mest en snarvei – folk hastet bare gjennom. Nå håper vi å forme området slik at flere stopper opp, går noen omveier gjennom kassene – og kanskje plukker med seg noe spiselig på veien.
– Litt som på Ikea, med andre ord?
– Nettopp, sier Alfarnes og ler.
Planen for neste år er å etablere bed med frukt, bær og blomster som alle forbipasserende kan glede seg over – ikke bare medlemmer av hagelaget.
– Rett og slett lovlig epleslang, avslutter han.
Gjennom bærekraftsfondet «Bates grønne kroner» kan alle styrer i borettslag og sameier søke om støtte til sosiale og bærekraftige tiltak i eget nabolag. Neste søknadsfrist er 31. august 2025.
👉 Les mer og søk på bate.no/gronnekroner.
Tone Grindland er direktør nummer to for et konserthus som e...
Bate boligbyggelag endrer praksis: Fellesarealer skal være s...
Etter en krevende periode peker pilene oppover for Bate. På ...