50-årsjubilanten Haugtussa har alltid handlet om mye mer enn bare det å ha et tak over hodet.
– Folk skal jo ha det kjekt der de bor! sier Stig Nesse, som er en av opptil flere trivselsgeneraler i borettslaget på Ullandhaug. Han har bodd på Haugtussa i nærmere 20 år, er kjent for å være en av dem som ”får ting til å skje”, og har vært svært delaktig i å sette sammen programmet for 50-årsjubileet til et av Stavangers mest særegne boområder.
– Stig er kulturmannen og igangsetteren, bekrefter styremedlem Arnstein Brekk, som også er med i programkomiteen. Selv er Brekk mer organisatorisk anlagt og bidrar med sitt på det feltet.
– Dugnadsviljen er i det hele tatt svært stor i borettslaget, med mange dedikerte bidragsytere, sier han.
Helt siden starten har Haugtussa handlet om mye mer enn bare det å ha et sted å bo. Det gjenspeiles også i jubileumsprogrammet. – Vi snakker om 50 år med en fargerik felles historie, sterkt fellesskap og godt naboskap. Jubileet er en fin anledning til å se både bakover og fremover, sier Arnstein Brekk, og legger til: – Vi har ønsket å samle hele feltet, både unge og eldre.
Helgen 13.–15. juni ble 50-årsjubileet feiret med folkefest, teater, musikk, fotball, hoppeslott, festmiddag og gater som var høytidelig pyntet for anledningen med norske flagg, ballonger og andre effekter.
– Det pleier å være Solfagerstien som drar i land prisen for best pyntede gate, forteller Stig Nesse, mens han planter noen norske flagg i bedet foran huset sitt. – Skal ikke si det er feige lag, men de har jo en veldig kort gate å pynte.
Det var jubileumsaktiviteter og underholdning både fredag og lørdag, alt med lokalt preg og svært så lokale krefter. – Pianisten Jarle Børresen bor jo her, sier Stig Nesse, og datteren hans Julie, med artistnavnet Luli, hadde også et veldig bra musikkinnslag på fredagskvelden.
– Du får det ikke mer lokalt enn det, sier Arnstein Brekk, og trekker fram standup-komiker Rudi Bjørknes Gundersen, som har bodd i tre av gatene på Haugtussa. – De som hørte ham, har nok en fordel under jubileumsquizen i kveld.
– Ja, det var kjempebra, kvitterer Stig Nesse. – Det var mange som fikk et drømmende og nostalgisk blikk da Rudi snakket om oppveksten sin her.
Haugtussa borettslag er resultatet av en arkitektkonkurranse som ble utlyst i 1968. Oppgaven var å skape noe nytt, en småhusbebyggelse med store friområder og sosiale møteplasser. Prosjektet ble tildelt arkitektene Brandtenberg, Brandtenberg og Hiorthøy.
Resultatet var 282 boenheter, planlagt for fellesskap og trivsel, med et stort nettverk av stier, friområder og bilfrie tun. Det første spadetaket ble tatt i 1974, de første beboerne flyttet inn i 1975. Noen av dem har bodd her siden.
– Hadde det blitt bygd i dag, ville det sikkert sett annerledes ut, tror Stig Nesse. – Alle kvalitetene vi opplever som positive, ville nok blitt ofret for flere boenheter. Heldigvis prioriterte de annerledes den gangen, og det nyter vi som bor her godt av ennå.
Haugtussa borettslag har navn etter Arne Garborgs kjente diktverk, og gatenavnene er poetisk forankret i norsk folkekultur og middelalderballader: Springar, Gangar, Halling, Solfager, Sylvelin, Bendik og Årolilja, heter stiene i borettslaget.
Med den ene foten på landet og den andre i byen er Haugtussa en epoketypisk markør for 1970-årene, da det gamle bondesamfunnet og det moderne Norge møttes og gradvis byttet plass. Samfunnsendringer, politisk engasjement, kulturell oppvåkning, fremveksten av velferdsstaten og ikke minst oppstarten av olje- og gassproduksjon i Nordsjøen i 1971 ble toneangivende for tiåret. Mangt har forandret seg, men på Haugtussa er også mye som det alltid har vært.
Haugtussa ble bygd i en tid da byplanleggingen var barne- og familievennlig, med balløkker, lekeplasser og endeløse gressplener i bilfrie omgivelser. Barna hadde slengbukser og boblejakker, samlet på hermetikketiketter, glansbilder og fotballbilder, tygde Toy og Hubba Bubba, og lekte ute.
– Jeg gikk alene til skolen fra jeg var seks år gammel, minnes Jan Roger Aannevik, som har bodd på Haugtussa hele livet. – Vi følte oss alltid trygge.
Livet var langsomt og trygt, med lav puls under åpen himmel. Barna løp barbeinte over markene, bygde hytter i skogen, holdt «ring på spring», og ringte på dørene i flokk for å høre om noen ville bli med ut og leke. Barnefamilier levde side om side bak ulåste dører, naboer slo av en prat over hekken og banket på døren for å låne telefonen eller en kopp sukker. Fellesskapet pustet og levde mellom husene. Tiden gikk sakte, som en DBS-sykkel med kurv på styret.
Det er noe rolig og nostalgisk ved Haugtussa, som om litt av syttiårene ennå henger igjen.
– Ja, det føles litt som om tiden har stått stille, sier Stig Nesse. – Og det er kanskje det aller fineste, at noe så trygt og godt fortsatt kan finnes midt i byen. Du kan gå ut på terrassen om morgenen og høre sauene på Jernaldergården. Det er helt magisk.
Haugtussa har høy trivselsfaktor, godt bomiljø og sterkt fellesskap, og er preget av lang botid, lite gjennomtrekk og familier som blir boende her i generasjoner. Frank Dalenberg i Gangarstien, for eksempel, flyttet inn i 1975 og bor her fortsatt. – Det har forandret seg litt, men er fortsatt et godt sted å bo, sa han til Ditt Bate for noen år siden.
Jan Roger Aannevik er en annen. Han flyttet inn åtte måneder gammel til jul i 1986, og har bodd her siden. Foreldrene og en yngre bror bor også på Haugtussa fortsatt. – Det er en veldig bra plass å bo og vokse opp, alt er liksom på stell her, sier han.
– For oss var det aldri aktuelt å flytte.
Sylvelin Vatle og Otto Nilsen er også blant de lengstboende. De bor på toppen av Haugtussa, passende nok ikke så langt fra Sylvelinstien, med utsikt over byen og Ryfylke. – Det er bare en så herlig plass å bo! Vi er veldig glade i den endeløse morgenen. Når jeg av og til har mareritt, drømmer jeg at vi har solgt huset vårt, ler Sylvelin Vatle.
De husker en tid da Haugtussa ble kalt Westernbyen på grunn av arkitekturen, og i yngre år var de med på en del dugnadsarbeid, med utskifting av kledningen, maling og andre ting.
– Men det er jo begrenset hvor gøy sånt noe er når man har blitt eldre, smiler Otto Nilsen, som var på åpningen av jubileumsfeiringen på fredagen: – Jeg fikk med meg Rudi og musikkinnslaget til familien Børresen, det var veldig bra.
Sylvelin Vatle og Otto Nilsen flyttet hit fra Bergen tidlig i 1980-årene. Tanken var at det skulle være midlertidig, mens de så seg om etter noe mer permanent. I stedet var det altså Haugtussa som ble permanent. Desto mer permanent har det blitt, i og med at en av døtrene deres også har bosatt seg her. Det er ingen tvil om at Haugtussa er et sted man nødig forlater, og svært gjerne vender tilbake til.
Jubileumshelgen ble en flott begivenhet for hele familien, med aktiviteter rundt om på hele feltet, gode møter mellom generasjonene, mye latter – og litt ettertanke. I tillegg til de alt nevnte aktivitetene sto både klovnerier, sjonglering, besøk av Lynet McQueen og konsert med Erik ”Slim” Zahl og Rolf Kloster på programmet.
Borettslagets frivillige krefter fyrte opp langgrillen midt på dagen, ved hoppeslottet var det en konstant kø av glade barn, og etter festmiddag, konsert og konkurranser på kvelden gikk den hyggelige nabodrøsen inn i de små timer.
Men hvordan gikk det med konkurransene? Stikk i strid med Stig Nesses bange anelser var det ikke Solfagerstien som stakk av med prisen for best pyntede gate nok en gang, men tvert om Nesses egen Gangarstien. Solfagerstien gikk til gjengjeld av med seieren i quizen.
– En veldig hyggelig feiring, kommenterte Monica Hellich på quiz-vinnerlaget i en e-post etterpå. Foruten velfortjent heder og ære fikk vinnerne sjokolademedaljer.
Jubileet handler om historien og nåtiden, men også litt om fremtiden. Nye generasjoner vokser opp her, nye naboer kommer til. Det er opp til beboerne selv om de vil utnytte alle mulighetene til å skape et levende bomiljø, heter det i prospektet fra 1974. Den oppfordringen må vi kunne si at beboerne i Haugtussa har besvart.
Det er et sterkt fellesskap her, folk kjenner hverandre på tvers av gater og generasjoner. Praten sitter løst, engasjementet ligger fast. Få boligområder i byen har vel bedre naboskap. I 2019 fikk Haugtussa Bates bomiljøpris for sin aktive videreføring av visjonene og ideene fra syttiårene, og som et godt eksempel på hvordan bolig og fellesskap kan gå hånd i hånd.
Et halvt århundre etter at de første beboerne flyttet inn i Springarstien og Gangarstien er Haugtussa ennå et forbilde på et vellykket bomiljø. Å bo på Haugtussa handler ikke bare om hus og hjem, det handler om tilhørighet og identitet, om å hilse på naboen og slå av en prat, bidra til fellesskapet og vite at barna vokser opp i trygge omgivelser.
Her tar beboerne ansvar – for dugnader og aktiviteter, uteområder og bygninger, og for hverandre. Det er et fellesskap og en visjon som er formet gjennom 50 år, og som fortsatt bærer – inn i fremtiden.
Fredag
Lørdag – dagtid
Lørdag – kveldstid
Bate og samarbeidspartner Rogaland Sparebank inviterte Bate-...
200 000 kroner er fordelt på 14 prosjekter som skal gjøre na...
I ærverdige Misjonsmarka i Stavanger har beboere gått sammen...