La humla suse!
Stadig flere insekter forsvinner, med potensielt alvorlige konsekvenser for pollinering, matproduksjon og økonomi. Det har ikke beboerne i borettslaget Årrestadstykket tenkt å sitte stille og se på.
– Det handler om å snu holdningene, sier styremedlem Cecilie Byholt Endresen. – Det krever ikke så mye, alle kan gjøre litt.
Hun og styrekollegaene Signe Kjernes og Rolf Kristian Benestad har iført seg oljehyre i det øsende, pøsende regnværet, utrustet seg med spader og spann, plantejord og sand, og gjort seg klare til å så en pose «Norske blomsterengfrø av viltvoksende arter tilpasset norsk klima» i borettslagets hage.
Cecilie Byholt Endresen (foran), Signe Kjærnes og Rolf Kristian Benestad i full sving.
– Dette er et lavterskel klimatiltak som alle kan gjøre, sier Cecilie. – Stadig flere blir flinke til ikke å klippe plenen.
– Det er Cecilie som er initiativtaker, sier Signe. – Men vi andre er ikke så vonde å be.
Selv har Signe kolonihage på Våland. Hun er opptatt av alt som vokser og gror, men hun merker store forandringer. – Mange spør hvor blåklokkene har blitt av, sier hun. – Det er færre pinnsvin, færre insekter, mindre summing om sommeren. Det virker som om det er mye som har blitt borte.
Det har hun helt rett i. Tallenes tale er klar og urovekkende. Tolv norske humlearter har forsvunnet siden andre verdenskrig. Ni av ti arter er truet som følge av menneskets arealbruk. Førti prosent av fuglene er rødlistet. Ødeleggelsen av naturtyper og biomangfold foregår i et rasende tempo og utgjør en større trussel mot kloden enn klimakrisen.
– Det er ikke bare humler og bier dette dreier seg om, forklarer Cecilie. – Alt henger sammen med alt. Hvis alle enkeltdelene i økosystemet berøres, ramler hele reisverket fra hverandre.
Hun fant inspirasjon til å gjøre noe da hun var på filosofi- og vitenskapsfestivalen «Wonderful World», og hørte på biologene Markus Lindberg og Anne Sverdrup-Thygeson. De var begge tydelige i sine anbefalinger til hva hver enkelt av oss kan gjøre for å styrke biomangfoldet. Sistnevnte har blant annet skrevet artikkelen «Hvorfor ha plen når man kan ha blomstereng?» – og i Borettslaget Årrestadstykket har de altså tatt professor Sverdrup-Thygeson på ordet.
– Gressplenen er en arv fra tidligere tiders adel og aristokrati, da det ga status å vise at man hadde råd til å ha gressmarker uten beitedyr, forklarer Cecilie. – I praksis er det en grønn ørken for alt levende, og især insektene. – Vi må legge om på denne gamle, utdaterte plen-tankegangen!
Det skrev hun også i et brev til Stavanger kommune vedrørende kommunens plan for klima og miljø. Brevet var utformet dels som et spørsmål, dels som en oppfordring – eller utfordring – til kommunen om å lage en kampanje rettet mot innbyggerne for å få flere til å gå sammen om enkle tiltak. «Om alle bidrar litt, så kommer vi et godt stykke på vei, uten å måtte vente på at verdenslederne skal få somlet seg til å gjøre noe», skrev hun til kommunen.
– Utfordringene kan virke helt uoverkommelige, sier Cecilie. – Men vi må bevare håpet om at vi kan snu dette. Vi må tenke at det nytter.
Et slikt enkelt tiltak eller lite bidrag som nytter kan altså være å så en blomstereng i egen hage. Det er to plener på oversiden av borettslaget der de har sluttet å klippe omlag halve arealet. På nedsiden er det et stykke der de bare lar det gro. Her sår de frøene fra NIBIO, en spesialblanding med allslags blomstersnadder fra Egersund i sør til Sandnes og Sola i nord, arter som er naturlig hjemmehørende på Sørvestlandet. Også blåklokke!
– Overrislingsanlegget fungerer i hvert fall bra, kommenterer Rolf Kristian været tørt (!), da de skrider til verket. Det hele er i grunnen gjort på 1–2–3.
De gamle blomsterengene var artsrike og av stor betydning for mangfoldet av insekter og pollineringen, som pågår for fullt i sommermånedene. Da er det lurest å vente med å slå gresset til senere på året, da det meste er avblomstret og det er få insekter igjen.
Alle som har hage kan bidra med å lage slike små blomsterenger. Særlig kløverblomstene tiltrekker seg insektene. Kunstige bolplasser som insekthotell kan også være lurt å ha. Og så bør man for all del unngå sprøyting, det tar knekken på både blomster og bier.
– Torv og myr er viktig for karbonfangsten, sier Cecilie da hun klargjør teigen. – Det er viktig at vi bevarer myrlandskapet også.
Nå håper de tre engasjerte ildsjelene i Borettslaget Årrestadstykket at de skal lykkes med å lage en insektvennlig hage, at det skal vokse fram en fargerik blomstereng av frøene de har sådd. Da kommer de til å utvide prosjektet og la større deler av hagen få vokse vilt og fritt.
– Blir det for gale får vi heller skaffe oss en geit som kan holde det nede, smiler Rolf Kristian.
Visste du Bate deler ut 400 000 kr til bærekraftige tiltak i borettslag og sameier? Har dere lyst til å lage en blomstereng, eller har andre grønne ideer? Send inn en søknad innen 15. september 2023.
Les om Bates grønne kroner
