Fjellplanter: Blygt og herdig i hagen

Prøv å dyrke fjellplanter hjemme

– Det er kjekt med gulrøtter og poteter, men det har du til tre middager, om du skal dyrke dem på en terrasse, smiler Knud Lunde. – Urter, derimot, kan du dyrke så du har nok hele sommeren.

Det Knud imidlertid anbefaler å prøve, i tillegg til nyttevekster og sommer­blomster, er fjellplanter. Vi er på besøk i Knuds hage på Hundvåg, en hage som har fått gro i mange tiår. Vi får høre litt om både historien og planteinteressen:

– Bestefar bygde dette huset i 1937, og jeg er vokst opp her. Det er faktisk noen planter igjen fra tida da de flytta hit. Mor var ivrig i hagen, og jeg hadde et eget lite bed da jeg var gutt.

Gløtt av fjellflora

– Vi gikk også en del i fjellet da vi var unge, og det har alltid vært naturlig for meg å se på plantene langs stien. Det kan ta sin tid. Da vi gikk til Stranddalen i fjor brukte vi seks timer på en tur som skal ta to, så vi fikk studert de 50 ulike plantesortene vi kom over. 40 av dem stod i blomst!

Knud sørger for å omgi seg med små pust av fjellheimen også hjemme, og holder innimellom kurs for hagelaget om hvordan dyrke herdige fjellplanter. De kan nemlig trives i små, grunne potter i årevis, praktisk talt uten vedlikehold. (Vel å merke ikke på en innebygd og oppvarmet terrasse.) Hvis de står under tak eller det har vært tørt lenge må de selvfølgelig vannes, men det er stort sett alt. De kan gjerne stå på et bord i hagen, som hos Knud.

Noe arbeid må du riktignok til med før og under planting. Fjellplantene må du kanskje reise til en hagemesse for å få fatt i, men du kan også være heldig på et hagesenter. På hagesenteret er de gjerne mer kostbare, og de sitter i et medium (jord) som er beregnet for raskere vekst.

– Jeg pleier alltid å frigjøre disse fra mediet og erstatte det med min egen blanding, forteller Knud.

Knuds beste blanding

Bland like deler hagejord, støpe­sand, og strøsingel (uten salt!), gjerne også én del små eller knuste lecakuler. Bruk dette plantemediet helt til bunns i potta. (Ikke bruk et lag med lecakuler og deretter ren jord, som mange gjør.)

– På hagemessene får du derimot en liten plante som er rimeligere og fin å starte med, og som står i det rette mediet.

Sørg for god kontakt mellom røtter og jordblanding, og vann godt når du planter.

Steinbed i potte

– Det som er viktig når du har fjell­planter i hagen ... Det er jo grus og steiner i disse pottene, det er et slags steinbed. Steinene har en funksjon. De går helt til bunns i potta, de ligger ikke bare oppå. De hjelper med drene­ringen langs steinene. Det er veldig viktig for planter som står ute hele vinteren, i tillegg til at pottene har gode hull i bunnen.

– Og du har litt grus på toppen?

– Ja, det ser jo fint ut for så vidt. Men hvis disse putene ligger rett ned på jorda, råtner de.

Knud peker på de tjukke bladene til en av fjellplantene.

– Så det bør være både en og to centi­­meter med strøsingel mellom den synlige delen av planten og jorda den står i.

En fjerdedel

– Når du planter i potter, uavhengig av om det er alpinplanter, løk­planter eller trær, er det jo et veldig begrensa univers der i potta. Så du må tilføre næring.

– Fjellplantene skal ha veldig lite. Jeg bruker gjerne en fjerdedel av mengden som står oppgitt. Løkplanter noe mer, for de skal jo lage hele den løken. Og trær òg. Du må gi dem næring. Det er fort gjort å glemme.

– Næringen skal de ha når de er i vekst. Jeg pleier å gjødsle 2–3 ganger fra slutten av mars og kanskje fram til juli.

Sildrer

Har du forresten hørt om sildrer? Disse fjellplantene har fått navnet sitt fordi de vokser steder der det sildrer. De liker vann ved røttene. Flere av dem vokser sakte i hagen på Hundvåg. Knud viser oss noen forskjellige:

– Denne er fem–seks år gammel. Og den er vel fire ... Denne er nesten ti tror jeg. De kan stå lenge uten at du må gjøre noe. Det hender jo det er ugras, mose f.eks. En sjelden gang må du luke med pinsett!

– Sildrene bergfrue og bergjunker og deres mange slektninger går veldig godt her i distriktet, og er vakre også når de ikke blomstrer. Spennende tekstur på dem. Bare kjenn! oppfordrer Knud.

– De er jo sånn fordi de vokser på fjellet. De er lave fordi de skal holde seg unna vinden. De er harde for å unngå vanntap. Og så er de tette i puter, for da holder de på vannet de har fått tak i.

Langreist

Vi rusler videre innover i hagen. De ekso­tiske og langreiste eksemplarene er mange. Knud viser oss en sørbøk, som finnes naturlig i Sør-Amerika. En japansk sommerkamelia og et kinesisk kameliatre.

– Dette er et mor­bær­tre som vi tok frø til i Canada. Vi lager ikke sylte­tøy, men prøver å få spist bærene før svart­trosten tar dem.