God planlegging er halve jobben

Kan gjelde 2/3 av norsk bygningsmasse

– Siden Norge er forpliktet gjennom EØS- og Parisavtalen, kommer de nye reglene også til å gjelde for oss. Det er viktig at styrene i borettslag og sameier er klar over dette og forbereder seg i tide, sier rådgiver Kim Andre Hardeland Oma fra Bate.

– Styret vet som regel at noe må gjøres, men kanskje ikke alltid hvordan man går fram. Det er her vi kommer inn i bildet. Vi konkretiserer det hele og lager en god vedlikeholdsplan for bygningsmassen. God planlegging er det beste grunnlaget for et vellykket prosjekt, understreker Oma.

Bates oppgraderingsplan gir styret en 10 års horisont på vedlikeholdet, et tydelig bilde på hva som bør tas, når det skal gjøres, og et forventet intervall mellom tiltakene.

– Oppgraderingsplanen skreddersys til det enkelte borettslagets eller sameiets faktiske behov, og er et godt verktøy som forenkler styrets vedlikeholdsarbeid, forklarer han.

Har dere ikke en vedlikeholdsplan i dag?

Be om et pristilbud på vår vedlikeholdsplan; Bates oppgraderingsplan.

Få tilbud her

Energieffektivisering

Vedlikehold ser det ut til å kunne bli en god del av i tiden fremover. Noen beregninger anslår at to tredjedeler av den norske bygningsmassen blir omfattet av de nye EU-kravene.

– Helt nøyaktig hva som kommer og når, er foreløpig litt uavklart, sier Kim Andre.

Men målet til EU er at alle bygninger, med få unntak, skal være i energiklasse D innen 2030, og helt utslippsfrie innen 2050. Da kan det svare seg å komme tidlig i gang med prosessen med å finne gode løsninger, og gå ut i  markedet for å hente inn priser.

– Når så mange skal utføre så mye på én gang, handler dette også om tilgangen på fagfolk og håndverkere, og prisene på byggematerialer, påpeker rådgiveren.

Tenker styret på energikartlegging?

Fyll ut skjemaet på denne siden, så tar vi kontakt!

Få mer info om energikartlegging

Tiltak? Hvilke tiltak?

Midt i en global klima- og energikrise er det lett å skjønne at en storstilt energieffektivisering av bygnings­massen vil være et vesentlig bidrag til lavere utslipp, lavere energiforbruk, lavere strømutgifter og frigjøring av energi til andre formål.

– Problemstillingen er sammensatt. I Norge vil vi allerede om få år trenge mer strøm enn vi produserer. Men med energi­effektivisering av den nasjonale bygningsmassen kan vi frigjøre 4 terawattimer, forklarer Kim Andre.

1 terawattime er 1 milliard kilowattimer.

Det tilsvarer det totale årlige strømforbruket i en by på størrelse med Drammen (kilde: Wikipedia).

Energieffektivisering handler om tak, yttervegger, vinduer og etterisolering, og om bruk av smart og moden teknologi som varmepumper og solceller. Et bygg i energiklasse C vil for eksempel kunne klatre opp til energiklasse B ved å installere varmepumper.

Siden ingenting er endelig vedtatt, er rådgiveren litt varsom med å uttale seg om de mulige tiltakene. – Det viktigste nå er at styrene er oppmerksomme på at dette kommer, og at det følger til dels betydelige investeringer med de nye kravene, sier han.

Hva blir prislappen?

Vel og bra, tenker du kanskje, alt dette høres jo fornuftig ut. Men hva vil det koste? Etter dagens standard og priser kommer vanlig etterisolering og utskiftning av vinduer fort på mellom en halv og halvannen million kroner for et vanlig hus.

– Tiltakskrav kommer – i en eller annen form – det er sikkert, så du kan like gjerne komme i gang med planleggingen, sier Kim Andre.

– Det kan fort oppleves ganske ubehagelig med dramatisk høyere fellesutgifter for å realisere disse prosjektene. Men legger dere en god plan, kan dere spre utgiftene over flere år i stedet for å ta alt på en gang.

Rådgiveren anbefaler styrene å tenke langsiktig og helhetlig, og planlegge for større løft på det som uansett kommer.

– Ikke nøy deg med å skifte ut tre-fire vinduer som er råteskadet, når du likevel må bytte ut alle vinduene om et par år, råder han.

Kan de bare gjøre sånt?

Kan man virkelig bare pålegge hus­holdningene slike krav, attpåtil med tilbakevirkende kraft? Ja, faktisk. Hvis «tungtveiende grunner tilsier det», som det heter i plan- og bygningsloven.

Siden investeringene risikerer å bli like tungt­veiende i kroner og øre, og de færreste bolig­eiere har råd til å ta utgiftene på strak arm, forutsetter EU at myndig­hetene hjelper bolig­eierne i gang med gode støtte- og finansieringsordninger.

Det er blant annet foreslått direkte­støtte til tiltak, momsfritak på vinduer og isolasjon, en panteordning for gamle vinduer, og skattefradrag på håndverkertjenester. Enova har foreslått to hovedgrep for å heve bygningsmassens energikarakter: støtte til energikartlegging, som mange allerede har benyttet seg av, og investeringsstøtte.

– Hvis styret i borettslaget eller sameiet føler at de ikke helt har oversikten, er det bare å spørre oss i Bate. Det er dette vi er gode på, oppfordrer rådgiver Kim Andre Hardeland Oma.

Store besparelser

Det er mye å hente på energisparing og energieffektivisering. Engangsutgiften er kanskje høy, men gevinsten i den andre enden er lavere strømutgifter, høyere energitilgang og reduserte utslipp.

Med de rette grepene kan utgifter til opp­varming fort halveres i eldre bygninger. En ny og smart varmtvannsbereder vil kunne redusere varmtvannsutgiftene med 20 prosent.

Etterisolering, ettermontering av balansert ventilasjon med varmegjen­vinning, smart strøm­styring, smart teknologi, varme­pumper, vann­båren varme, solceller og andre energieffektiviserende tiltak gir potensielt store besparelser på sikt.

Kilder:
1 https://www.huseierne.no/nyheter/nye-krav-om-energieffektivisering-av-boliger---desember-2022/ (14.03.23)

2 https://www.enova.no/om-enova/om-organisasjonen/oppdragsbrev-og-avtaler/tilleggsavtale---forsterket-satsing-innen-energi-og-energieffektivisering/ (14.03.23)