Forsker Aksel Tjora på kaféAksel Tjora (51) er sosiolog og professor ved NTNU. Han har gitt ut en rekke bøker om fellesskap, sosiologi og helse. 

Tekst: Alise Lea Tiller   Foto: Kristian Dale   Publisert: 15. april 2019

 

På nye Ostehuset ved Domkirken strømmer folk inn når klokken nærmer seg 11 en tirsdag formiddag i februar. To menn i tilsynelatende tidlig 30-årene møtes for en kopp kaffe. På et annet bord sitter tre norske kvinner på kanskje rundt 40 på den ene siden av bordet og to utenlandske kvinner på den andre siden. Samtalen tyder på at de ikke kjenner hverandre fra før men gjerne ønsker å bli bedre kjent.

Samtidig sitter professor i sosiologi fra NTNU, Aksel Tjora, ved et av bordene på Ostehuset. Han bestiller en kopp kaffe og forteller:

- Det begynte med at jeg studerte data, var ganske ensom og ble senere som sosiolog opptatt av hvordan folk møtes. Kafékultur, festivalkultur og fellesskap er områder som fascinerer meg, sier Tjora. I 2018 kom han ut med boken «Hva er fellesskap» i Universitetsforlagets «hva er»-serie. 
Forskningsområdene hans har i hovedsak vært fellesskap i kombinasjon med IT, men han har nå forsket stadig mer på nærmiljø og offentlige rom.

Det tredje stedet 

Ifølge sosiologen Ray Oldenburg finnes tre viktige fellesskap i livene våre. Førsteplassen er hjemmet vårt og typisk familien. Andreplassen er jobb eller studie. Tredjeplassen kan variere:

- Kriteriet er at du møter folk du kjenner når du drar hit, uten å ha avtalt på forhånd. Du møter kanskje ikke de samme folkene hver gang, men det er alltid en jevn strøm av folk du kjenner og liker. Stedet må være tilgjengelig økonomisk og geografisk, sier Tjora.

For noen er tredjeplassen den lokale kafeen, for andre er det biblioteket, nærbutikken eller parken i nabolaget.  

- Å vite at du kan gå et sted og treffe noen du kjenner var Oldenburg sitt råd. Ensomhet er et helseproblem i Norge, og et slik tredje sted vil kunne redusere ensomheten, sier Tjora.

Han er overbevist om at enkelte hverken har en førsteplass, andreplass eller tredjeplass som fellesskapsarena i livene sine.

- Jeg tror mange er helt utenfor fellesskap, i alle aldre. Mange står utenfor jobbmarkedet. Så har du den stereotypiske gutten som finner fellesskapet i dataspill i stedet for fysisk. Fellesskap på internett dekker ikke helt behovet, for spill-vennene fra andre land kan ikke handle for deg når du er syk eller gjøre andre tjenester for deg, sier Tjora.

Musikkfestivalens uskrevne regler

Tjora har også forsket på samspillet på musikkfestivaler. Sammen med et lite team har han drevet festivalforskning fra en campingvogn på festivalområdet.

- Jeg snakker om festivalene hvor du bor på festivalområdet. Utenom musikkinnslagene er det et helt eget fellesskap. Folk beveger seg i samme mønster og tempo, for eksempel begynner mange dagen med å trekke ut av teltet hvis det er for varmt, så spise frokost og trekke ut mot festivalområdet. Overgangen til musikkdelen av det hele er når noen åpner den første ølen, sier Tjora.

Han mener de sosiale uskrevne reglene er like uansett hvilken musikkfestival du går på.

- Det gir en slags trygghet om du drar alene på festival. Du kjenner igjen situasjonen, selv om du kanskje ikke har vært på akkurat den musikkfestivalen før. De uskrevne reglene er for eksempel at det er greit å sette seg ned ved teltet til noen andre. Dette gjelder jo ikke på kafé, da det ville vært rart å sette seg ved bordet til noen ukjente. Det er også en lavere terskel for å spandere på andre, og du skylder ikke tilbake hvis du blir spandert på. Man regner med det går opp i opp, sier han. 

Fra egen erfaring

Interessen for sosiologi kan trekkes tilbake til Tjoras barndom. Familien hans flyttet en del, så han måtte flere ganger finne seg til rette i ny klasse.

- Da vi flyttet fra Andøya til Jessheim gikk det ikke så bra å få venner i en ny femteklasse. Alle søker etter fellesskap med andre som har samme interesser. Jeg havnet på utsiden og søkte etter hvert andre som også var på utsiden. Vi gikk i en dårlig retning og drev med småkriminalitet som butikktyveri, sier han og legger til:

- Gutter som ikke liker fotball kan miste en viktig arena for fellesskap. Tilbudene man blir presentert for bør ikke være så ensidige. Vi vil ikke hindre folk i å spille fotball, men skoler kan for eksempel legge opp til at dette ikke er hovedaktiviteten i hvert eneste friminutt. Fellesskapsarenaer kan også skape problemer dersom de muliggjør ensidige hierarkier som å måtte være god i fotball for å få aksept, sier Tjora.

I nabolaget

For snart fem år siden startet han forskningssenteret Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim. Her får han og teamet oppdrag fra utbyggere, arkitekter og byplanleggere som har behov for mer kunnskap om sosiale forhold og muligheter i forbindelse med for eksempel nærmiljøutvikling; hvordan gater blir brukt og hva som må til for å skape gode felles arenaer.

- I en undersøkelse vi gjorde sa samtlige beboere at de gjerne kunne tenke seg å kjenne flere naboer, men likevel skjedde det ikke. Vår analyse var at det ikke fantes «interaksjonspåskudd», det vil si gode grunner til å møtes, sier han.

Intervjuene og observasjonene de har gjort ved forskningssenteret tyder på at mangfold har mye å si for et nabolag.

- Et homogent nabolag der alle er studenter, barnefamilier eller eldre er ikke det beste. Når alle barna i et område blir voksne og flytter ut samtidig, forfaller lekeplassene. Et nabolag med bare studenter vil være mer eller mindre tomt om sommeren. Man trenger større variasjon, sier han.

- Det kan være vanskelig å få til, men en løsning er politisk regulering, banker som finansierer og utbyggere som planlegger sammensatt boligutbygging for beboere i ulike livssituasjoner, råder han. 

 

Til Batebloggen