Tone Grindland er direktør nummer to for et konserthus som er kommet i tenårene. Stavangers storstue er 13 år gammel.
Det krever jo en viss energi å lede en ungdom på vei inn i voksenårene, slik Stavanger konserthus er nå. Tydelig ledelse og mye kjærlighet er Tone Grindlands oppskrift. På hennes hjemmebane er det mye likt, ungdommer fra 13 år og opp 20-årene, fem i tallet.
Grindland ble gratulert og heiet frem av venner og bekjente i sosiale medier, da det ble kjent at hun overtok etter Per-Harald Nilsson. Kontoret er strengt innredet med varm eik, vakker kunst og noen store høyttalere. Selv er hun feminin, ofte med et skjerf i halsen og dinglende øredobber.
– Jeg har nok over 100 skjerf eller sjal tror jeg. De fleste har jeg arvet etter min mormor, sier Grindland, som har hatt kjøpestopp på skjerf i over 10 år. Hun har røtter i Søgne og er alltid klar for et besøk til Berlin eller en annen europeisk storby. Men hun øver seg på å gå i fjellet, inspirert av ektemannens interesser.
Det beste hun vet er lange og gode måltider. Å ha tid til å lage mat og å nyte den lenge med fine folk rundt bordet.
– Fartein Valen er på det maleriet der, peker Grindland og mener at han holder henne med godt selskap og passer litt på. Høyttalerne er ikke for musikk, men for teamsmøter. Det er mulig at hun bytter dem ut med noen mindre.
– Jeg tenker det er fint at det er stille her, det er nok av lyd andre steder i huset, sier hun.
Hun overtar roret for en tenåring i medvind. Konserthuset har en sterk posisjon lokalt, og er i den unike situasjon at folk har strømmet tilbake til huset etter koronaårene. Det har ikke skjedd alle andre steder her til lands.
Nær 275 000 publikummere i konserthuset viser tallene for 2024, og av dem veldig mange barn og unge. Da vi er innom, ligger det skoleransler overalt. Tone Grindland elsker at de er strødd utover på alle kanter.
– Fremtiden er her i dag, og det at de får høre Stavanger Symfoniorkester og bli trygge her i huset er viktig. Konserthuset er bygget på engasjement. Listen er endeløs av de som har bidratt med stoler, klaverer og flygler her. Etter årene i NHO ser jeg at mange av bedriftene jeg hadde kontakt med der har levert. Vi er på en måte eid av regionen vår og det er en positiv forventning vi må levere på, sier Grindland.
Selv ønsker hun å holde kontakt med næringslivet og benytter sjansen til et frieri.
Som Bate-medlem får du rabatt på utvalgte forestillinger i Stavanger konserthus. Du får også over 50 andre medlemsfordeler, med bonus og rabatter på alt fra eiendomsmeglertjenester og bank, til møbler, byggevarer, advokattjenester, kino og Kongeparken.
Se medlemsfordeler– Vi ønsker oss en ny prosjektor, den vi hadde er røket. Prosjektoren står høyt oppe i amfiet og gjør fasaden på Konserthuset til et lerret der vi kan vise frem mye forskjellig. Jeg vil gjerne finne støtte til å anskaffe en ny, sier Grindland.
Konserthusets administrasjon sitter helt øverst, i sjette etasje. Hun har brukt de første månedene til å bli kjent med staben og huset. Nå er hun trygg på husets krinkelkroker og bakganger, og viser raskt vei ut og rundt og nedover i helt andre retninger enn der vi vanligvis ferdes i huset. Perler, sier hun om konserthusets kvaliteter.
– Mange tenker på Konserthuset som de to salene her i det nye, men utsikten fra mitt kontor er inn mot Kuppelhallen i Bjergsted. Den er rundt 50 år gammel og ligger i en vakker park med en veldig bra lekeplass. Det er en perle vi også skal ta vare på, sier Grindland.
Grindland er veldig glad for det gode samarbeidet Konserthuset har med Bate, og mener det er flere likheter mellom de to institusjonene i Stavanger.
– Vi favner begge folk flest, folk bor i Bate-hus og leiligheter og møtes her. Jeg er selv medlem i Bate, sier Grindland.
Men akkurat nå har hun en litt annen type bolig i sikte. Familien er i ferd med å pusse opp en vernet herskapsbolig på Stokka. Det vil si, hun og ektemannen tenker på løsninger og har dialog med fylkeskommunen og byantikvaren.
– Målet er å flytte i sommer. Et fredet hus skal renoveres med respekt, vi skal ikke gjøre noe feil der. Men det er gøy når vi finner flotte trebord under gammel parkett og et tapet med Hans og Grete som er vernet. Den yngre generasjon mener at tapetet er litt skummelt, men det blir værende, ler Grindland.
Hun gleder seg til å fylle huset med folk. Det er det som er meningen, ifølge Grindland; et hus fylt av folk som har det gøy sammen. Nå får hun flere stuer å boltre seg i. Det er grunn til å tro at huset opprinnelig stod på Ledaal, men ble av en eller annen grunn flyttet.
– Jeg tror det var en lystvilla. Hagen var anlagt av en fransk gartner som laget karpedam og buksbom-busker som var friserte som skulpturer. Huset er fra 1853, og nå setter vi det i stand, arbeid med hagen haster ikke. I gamle dager lå huset alene ute på landet, nå har vi utsikt til de fine misjonsblokkene på Kampen og felles tun med koselige naboer, forteller hun.
Grindland er kjent for å være sosial. Men det siste halvåret har hun begrenset seg litt. Det krever tankekapasitet å ha både ny jobb og et husprosjekt på si. Hun har sunget i domkoret siden hun var 10 år, men har permisjon fra sangmiljøet.
– Jeg liker å gjøre ting skikkelig. Det rekker jeg ikke om jeg ikke kan stille på øvelser. Derfor tok jeg pause. Nå skal jeg komme skikkelig i gang her, sier konserthusdirektøren.
Hun er stolt av å få jobbe i et stasbygg som hun mener Stavanger konserthus er. Det er ikke så mange av dem i Stavanger.
– De fleste stasbyggene her i byen er eldre, mens vi har vært her i 13 år. Det jeg vet er at vi ikke kan gjøre det samme som vi har gjort før. Vi må sikre godt engasjement og involvering. Vi skal ha dans, klassisk- og samtidsmusikk og rockanråll. Men vi skal også utfordre og bygge publikum, vi skal få inn en ny generasjon her i huset, det er ambisjonen, sier Grindland.
Som ny i direktørstolen vil ikke folk i byen merke hennes tanker og ønsker for konserthuset med det samme. Tunge institusjoner som Stavanger konserthus programmerer langt frem.
– Jeg kommer inn i en organisasjon som virker veldig godt. Svært mye av programmet er lagt for 2025 og signert for 2026. Nå jobber vi med 2027. For meg er det fint å se at alle her har klare og definerte roller. De kan sine ting og det er mye læring hele tiden, sier Grindland.
Hun har med seg god kjennskap til kommunen fra sin tid som næringssjef og fra de siste seks årenes innsikt i næringslivet i Rogaland. Derfra har hun et sterkt engasjement for å utvikle regionen, og kontaktene skal hun utvikle videre.
– Det å koble kunst og kommersiell virksomhet blir særlig viktig fremover når vi vet at det offentlige må ta på seg tyngre oppgaver. Vi må forberede oss på tøffere tider og andre forhold.
Tone Grindlands kontaktnett i næringslivet har altså ikke mistet henne helt. De vil nok fortsatt høre fra henne, enten det gjelder en ny prosjektor eller andre ideer for samspill.
– Forskjellen på denne jobben og det jeg kommer fra, er at jeg her ser umiddelbare og daglige resultater. Hver dag produseres det noe her. Kultur møter mennesker. Det å jobbe med kultur og en organisasjon som lager resultater hele tiden, er både spennende og et stort press, forklarer hun. Konserthuset har tydelige tellekanter.
– Vi vet med det samme om det blir solgt billetter eller om folk gikk i pausen. Vertskapet fanger raskt opp og sender rapporter om det de ser, ting som kan fikses eller forbedres. Vi kan løse saker og ting som det kommer tilbakemeldinger på, sier Grindland.
Etter noen måneder i ny jobb, sover hun fortsatt godt om nettene. Presset kan hun leve med. Hun gleder seg over å få ansvar, å få lede. Hun er både stolt, yrende glad og ydmyk over mulighetene hun har fått. Øynene glitrer og hun har ideer, ønsker og planer. Men alt til sin tid, med god forankring i både organisasjon og styre.
– Allerede har jeg lagt meg til vanen å smyge meg litt rundt i kulissene, der jeg hører på godbiter av det som kommer. Jeg gleder meg veldig til alt som skjer for Stavangers byjubileum. Stavangeroratoriet av Tore Renberg og Anders Brunvær Hauge som har premiere i oktober blir spennende, sier Grindland.
Alt i alt skjer det mye mer enn hun var klar over i Konserthuset i Stavanger. Selv gleder hun seg til julekonsertene, og Leif Ove Andsnes er en personlig favoritt.
– Men det er jo en egotripp. Det beste er når folk nyter opplevelsen og kommer ut med lysende øyne av glede. Mitt drømmearrangement er når alle rom er i bruk, der en kan være overalt og familier er her. Å se dansere i røde klær fylle glassveggene i foajeen under åpningen her i 2012, glemmer jeg ikke. Det var som om huset ble levende, sier Tone Grindland.
Hun må sørge for tøffe prioriteringer fremover. Konserthuset ligger ved sjøen og det er mye saltvannsråk, fukt og røff påvirkning. Vedlikeholdsbehovene øker. Budsjettene skal på plass.
– Jeg merker også at byen vår er kulturelt moden. Det europeiske kulturbyåret 2008 modnet oss veldig. Vi har et publikum som forventer kvalitet og som vil oppleve store ting. Det krever mye av oss som styrer denne skuta her i Stavanger.
Grindland har dermed linet opp utfordringene for seg selv og organisasjonen hun leder.
– Vi er et hus for så mye forskjellig, og vi er storesøster av kulturinstitusjonene her i byen. Vi har et ansvar der for å jobbe i samarbeid, å være rause og generøse. Det skal vi jobbe for å klare, sier Tone Grindland.
Bate boligbyggelag endrer praksis: Fellesarealer skal være s...
Etter en krevende periode peker pilene oppover for Bate. På ...
2025 har startet sterkt for Bate. Antall nye medlemmer skyte...