Betongdetektiver på sporet - på Tjensvoll

Denne artikkelen stod først på trykk i medlemsmagasinet Ditt Bate. Les denne og andre utgaver her

Det sier Pål Gunnar Roalkvam, styreleder i Borettslaget Soltun, som ligger på Tjensvoll i Stavanger.

Det er bare to år siden sist det ble gjort en god del utbedringer - både av setningsskader og tetting av støpeskjøter - på flere av de tolv blokkene som ble bygd på slutten av 70-tallet.

– Og vi har jo opp gjennom trodd at vi har klart å ta det, for det har vært flere renoveringer, men de samme problemene dukker opp en ny plass. Det blir frustrerende i lengden!

Grundig tilstandsrapport i vente

To rådgivende ingeniører fra Millab Consult har reist langveisfra for å undersøke alle blokkene. Etter at de er ferdige med undersøkelsene, lages en rapport med anbefalte tiltak.

– Og det synes jeg er helt greit, for hvis vi skulle tatt utførende arbeid, da hadde det blitt dyrt, smiler styrelederen.

Rådgivende ingeniør Iain Miller nikker, enig i at dette er rett framgangsmåte.

– Hvis du har en tilstandsrapport og kanskje også en prosjektbeskrivelse, da kan du sende det ut på en tilbudskonkurranse og få like tilbud. Hvis et borettslag eller ssameie går rett til en entreprenør, må de gjøre en vurdering av tilstanden og komme med et konsept, og så må en annen entreprenør, og kanskje en tredje, gjør det samme, legger ingeniøren til.

Iain Miller poengterer at du da vil få flere tilbud som ikke er bygd på samme grunnlag. Og at det da blir vanskelig å vurdere hvilket som er best.

Stor forskjell på kvalitet

– Basert på det du har sett til nå på disse blokkene, kommer dette til å bli dyrt?

– Betongrehabilitering er aldri billig. Det er litt for tidlig å si, det er kvalitetsforskjeller mellom blokkene. Noen blokker kan bli rimeligere enn andre.

– Er det typisk at det er store forskjeller, i samme borettslag?

– Alt er typisk, du må undersøke for å finne ut. Det er forskjellige arbeidslag, ulik kvalitet på jernbindingen og forskalingen, forskjellige kvalitetskontroller, betongoverdekningen varierer, det samme gjør utstøpningskvaliteten - og noen ganger også selve betongkvaliteten, opplyser Iain Miller.

Fram med covermeter og boremaskin

Glenn Miller inviterer oss med opp i liften. Vi skal få se hvordan ingeniørene jobber.

– Det første vi gjør er måle hvor langt det er inn til armeringen. Vi bruker et covermeter - et apparat som måler betongoverdekkingen. Vi drar den over overflaten og tallet på den viser når vi bebynner å nærme oss.

– Tykkelsen på betongoverdekkingen er viktig?

– Mye av levetiden til betong bestemmes av hvor langt inn det er til armeringen. Jo mer avstand, jo bedre, stort sett. Så vi måler ut noen steder, og borer inn til armeringen.

Borehullet blir vasket før de sprayer på en prøvevæske, et kjemisk indikatorstoff som måler surheten. Betong er egentlig det komplett motsatte av surt, men over tid vil CO2 i luften absorberes av vannet i porene i betongen og danne karbonsyre - og det gjør betongen sur, kan betongeksperten fortelle.

– Og du kan se at det er fargeløst her ute, det er betong som er blitt sur. Det blå lenger inne betyr at den er høyalkalisk og frisk.

Glenn Miller ser oppover betongveggen, flytter liften mot der blikket er festet, og peker inn i et annet hull.

– Her har vi en begynnende korresjonsflekk. Dette vil fortsette over tid og etter hvert utvikle seg til skader, som du ser her. Rusten armering! Når det ruster, ekspanderer det, eser og presser ut betongen.

LES OGSÅ:

Derfor er det lurt å engasjere en prosjektleder når borettslaget/sameiet skal pusse opp

Slipper ikke unna

Betongbygg er utsatt - uansett klima, forklarer ingeniørene. Det handler om både betongkvalitet og miljøet bygget står i.

– Behovet for undersøkelser av betongkonstruksjoner er til stede, uansett hvilket geografisk miljø du er i, du slipper ikke unna, sier Iain Miller.

– Endelig skal det bli gjort skikkelig, selv om det nok kommer til å koste skikkelig og, styreleder Roalkvam?

– Det blir et grundig forarbeid i hvert fall. Det kan bli dyrt med rehabilitering, men det er jammen meg dyrt å betale for skader også når forsikringen ikke dekker det. Og det gjør den jo ikke når forsikringsselskapet kaller det manglende vedlikehold, avslutter styrelederen, som snart vil motta en grundig tilstandsrapport.

Sveinung Bringedal, prosjektleder i Bate

– Vi har gått flere runder for å finne dem som vi mener er best egnet til å utføre undersøkelsene og har endt opp med et firma fra Oslo, Millab Consult. Vi har sett på hva de driver med, og blitt veldig imponert over grundigheten i analysene de gjør. De lager også gode, forståelige rapporter som er enkle å jobbe ut fra når man skal få aktører til å gi pris på en utbedring.

– Nå er vi spent på rapporten som kommer, hvilke løsninger vi velger og hvilke aktører vi går videre med for å få til en total rehabilitering av blokkene som kan holde i mange år.

Ønsker dere tilbud på forretningsførsel?

Kontakt oss gjerne! Vi gir tilbud uten forpliktelser.

Synnøve Rønnestad, salgsansvarlig Sør-Rogaland og Agder
synnove.ronnestad@bate.no / 97 65 21 85