Broderi
Foto: Merete Opstad Clausen, Impress

Bærekraftens folkehøyskole

– Nytt er ikke alltid best! Stavanger Urban Folkehøyskole innreder skolebygget på en miljøvennlig og bærekraftig måte - kun med brukte møbler og gjenstander.

Tekst: Impress Publisering
Publisert: 20.8.2022

Denne artikkelen stod først på trykk i medlemsmagasinet Ditt Bate. Les hele utgaven her

På Eiganes i Stavanger, like ved Mosvatnet, ligger Stavanger Urban Folkehøyskole (StUF). Folkehøyskolen har tidligere vært et hjem for eldre, men høsten 2022 skal massevis av miljøbevisst ungdom flytte inn. Det gleder rektor Geir Bakken seg til, spesielt fordi skolens innredning er noe helt eget.

– Vi kunne ikke tenke oss at vi skulle innrede med splitter nye møbler. Mye av det som lages i dag er jo ikke av den kvaliteten vi opplever at flere brukte møbler er i, sier Bakken.

– I tillegg får man på en måte litt mer sjel, et allerede levd liv i disse tingene vi innreder skolen med. Det synes vi er skikkelig kult!

Geir Bakken, Stavanger Urbane Folkehøyskole
Rektor Geir Bakken viser rundt på den helt ferske folkehøyskolen. Også uteområdene har fått mye kjærlighet.
Foto: Merethe Opstad Clausen

Fremtidens folkehøyskole

Linjene på folkehøyskolen er på sett og vis tilpasset nåtid og framtid. StUF ønsker å svare på engasjementet mange unge har for bærekraft - hvor gjenbruk av både klær og møbler er essensielt.

– Skolen jobber mye med å tilpasse seg det grønne skiftet, forklarer en engasjert rektor.

– Om vi skal gjøre det, må vi være i en by - vi kan ikke være på landet, langt borte fra tettstedene. Det er i byen utfordringene om å være fremtidsbevisste i forhold til miljø, klima og bærekraft kommer sterkest frem.

StUF har annonsert på Facebook at de tar imot bruktmøbler. Veldig mange har respondert positivt og synes det er gøy.

lappeteppe og kontor med gjenbruksmøbler
Brukbare deler av gamle tepper er lappet sammen til "nye" tepper.
Foto: Merethe Opstad Clausen

– Jeg tror at de som gir synes det er fint at det de gir bort ikke blir kastet, men brukes videre, sier Bakken. – Vi er svært takknemlige for at folk er villige til å gi bort så mye fint som skolen kan få god nytte av.

Rektor gir oss en omvisning på skolen. Vi får se internatavdelingen, honningrommet, kjøkkenet, biblioteket, treningsrommet, redesignrommet og flere oppholdsrom elevene skal bruke.

Drivhusene i hagen, hvor elevene skal lære seg å dyrke grønnsaker og planter av alle slag, er laget av gamle vinduer og vinduskarmer. Teppene i oppholdsrommet er brukbare deler av gamle, ødelagte tepper som har blitt lappet sammen igjen. Alle rommene er også innredet med brukte møbler.

Industrikjøkken
Kvalitetsutstyr til kjøkken går aldri ut på dato
Foto: Merethe Opstad Clausen

Innbydende atmosfære

Idet vi går gjennom lokalet merkes det at hvert rom har noe nytt å by på som umiddelbart fanger interessen. På grunn av alle kontrastene blir det nesten som en eventyrreise - øynene dras hele tiden mot de spennende møblene og gjenstandene.

Nysgjerrigheten vekkes og man kan ikke dy seg for å undres over hvor alle disse møblene har vært, hvem de har tilhørt og hvordan de til slutt endte opp her. Hver ting er unik. Møblene her har en historie.

– Vi har jo en forkjærlighet for 50-, 60- og 70-tallsmøbler, sier Bakken.

– Dette er møbler som innbyr deg til å sette deg ned og slå av en prat, det finnes ikke kjedsomhet i dem. Det er svært behagelig å være i.

Gjenbruksmøbler
Mye, varme sittegrupper står klar for ungdommelig selskap.
Foto: Merethe Opstad Clausen

Kjøp brukt!

Skolen oppfordrer til å kjøpe brukt eller lage noe nytt av ting som er ødelagt.

– Da vi kom hit, så noen av badene veldig slitte ut, så vi tok de friskeste fargene vi kunne finne og malte i vei, forteller Bakken.

– Plutselig fikk rommet en mye yngre og sprekere følelse. Det er artig å se hvor mye et rom kan forandre seg av slike ting.

Bad med blått gulv og oransje vegg
Slitte bad ble freshe med maling i de friskeste farger!
Foto: Merethe Opstad Clausen

Det er bare hurtighet og hastverk som gjør at vi ikke kan være miljøvennlige, mener rektor Geir Bakken.

– Man må investere tiden sin, men det er egentlig bare kjekt. Det er noe med å bidra til en god sak og å lage noe med hjelp fra så mange forskjellige mennesker som gjør det verdt det. Det er "ikke-perfekt". Summen av dette gir oss noe som nye ting ikke kan gi, sier han med et smil.

Lærere spiser lunsj
Et nytt lærerkollegium finner utav det sammen. Her er de samlet før elevinnrykk i høst.
Foto: Merethe Opstad Clausen