Viltre, vakre Vabua

Akkurat det har barn og voksne gjort i generasjoner. Sommerstid har små og store kristiansandere boltret seg i gressbakken. Barn har rullet nedover mens de voksne har kost seg i mild ettermiddagssol. Når vinteren generøst har strukket sitt hvite teppe over byen, har Vabua blitt byens kanskje mest populære ski- og akebakke. Hoppkonkurranser og fartslek på ski, kjelker og akebrett. Latter og glede.

Historien forteller oss at den spesielle bakkeformasjonen ikke har blitt til uten menneskets hjelp. For flere hundre år siden ble det tatt ut leire på Vabua som ble til murstein i byens teglverk. Tidlig på 1800-tallet gikk området under navnet «leer-backen» (leirebakken). Men jordsmonnet må også ha vært fruktbart. Gamle fotografier forteller om store, frodige jorder. På 1800-tallet var området en del av Frydenlund gård, og det ble dyrket korn, høy og poteter. Husdyr beitet på engen.

Navnet Vabua fikk området først et stykke utpå på 1800-tallet, da Nicolai Andersen Vadbo fra Randesund overtok Frydenlund gård sammen med sin sønn, Nils Andreas. Siden har området gått under navnet Vabua, som altså er importert fra Randesund og betyr «bua ved vadestedet».

I 1905 overtok Elvine, datteren til Nils Andreas, eiendommen som eneste myndige arving. Elvine ble boende på Frydenlund gård til hun døde i 1950. I testamentet overdro hun det meste av eiendommen til Kristiansand kommune, i håp om at det ble anlagt en park her. I stedet ble det en kafe, «Elevine» og en parkeringsplass. Nå er både kafeen og parkeringsplassen historie og hybelbygg for studenter reiser seg her.

Men Vabua på andre siden av Marviksveien er beholdt som et friområde. Her skal lyden av barnelatter fortsatt få dominere. «Lek med meg» lyder det fra bakken.

Alt om Vabua park

Les om det nye boligprosjektet som skal ramme inn byens beste park:

Gå til prosjektsiden