Kulturhuset på Tjensvoll: Oilers er 25 år!

En institusjon i distriktet

Siden starten i år 2000 har Stavanger Oilers etablert seg helt i toppen i ishockeyeliten og blitt en institusjon i distriktet med et bredt kulturtilbud og smittende samfunnsengasjement.

En del av DNA-et

Alle som har vært på Oilers-kamp kjenner Espen Torsteinbøs hymne, «Hjemmakamp», med tekstlinjen: «Oilers spele hjemmakamp, adle e på plass». Ikke bare er det tre, fire tusen fans på plass på tribunene, det er også egne maskoter og Ice Boys fra Stavanger Hockey, og et apparat på 80–100 frivillige som sørger for at arrangementene går knirkefritt for seg.

– De frivillige er en del av klubbens DNA, sier daglig leder i Oilers, Terje Haukali. – Ja, det er ishockey vi driver med. Men det gjør det mulig for oss å holde på med alt det andre også.

Alt det andre, det er fremfor alt et samfunnsengasjement som gjør seg gjeldende i alle deler av organisasjonen og dreier seg om alt fra ulike lokale formål til internasjonale kampanjer. Stikkordene er bredde, frivillig innsats og entusiasme.

Stavanger Oilers

• Grunnlagt 6. juni 2000
• Norgesmester 9 ganger siden 2010.
• Seriemester 7 ganger siden 2012.
• Første norske klubblag til å vinne IIHF Continental Cup 2014.
• Jari Kesti og Tomi Souniemi regnes som klubblegender og har fått fredet sine draktnummer 7 og 22.
• Flest kamper: Dennis Sveum (599)
• Flest mål: Dan Kissel (210)
• Flest poeng: Martin Strandfeldt (519)
• Supporterklubb: Roughnecks
• Argeste rival: Vålerenga.

Det sitter i veggene

For klubbens informasjons- og samfunnskontakt, Kjetil Garvik, ble den frivillige innsatsen etter hvert så omfattende at han sesongen 2008–2009 fikk klubbens pris, «Årets frivillig». Han har vært ansatt i Oilers siden 2012, da klubben fikk ny arena.

Det står ikke definert i stillingsbeskrivelsen hans, men omtrent halve tiden går med til å drive fram ulike prosjekter. Opprinnelig er han utdannet pianist ved musikkonservatoriet, og har bakgrunn som profesjonell musiker og lærer ved Lundehaugen og Vågen videregående skoler. Men han har aldri angret på at han valgte Oilers.

– Jeg er stolt av å være i en klubb som så tydelig har nedfelt sosialt ansvar og samfunnsengasjement som et prioritert område, sier Kjetil Garvik med ettertrykk. – Det er veldig kjekt og meningsfullt å jobbe her.

Oilers-engasjementet har vært der helt fra starten av, forstår vi på alle vi snakker med. Eller i hvert fall siden Tore Christiansen kom inn på eiersiden i klubben for mer enn 20 år siden. Mangfold og inkludering av personer med spesielle tilretteleggingsbehov er forankret i ledelsen og sitter liksom i veggene.

Det er en spesiell kultur de har lykkes å skape. Du fornemmer det med det samme du kommer inn dørene. Det er en atmosfære du føler deg vel i, mennesker som sprer positiv energi. De er vennlige og imøtekommende, løsningsorienterte og til fingerspissene profesjonelle. «Oilers er ikke bare en ishockeyklubb, det er som en familie», har Tore Christiansen sagt i et intervju. Det merkes.

Veldedighetsfond

Allerede i 2007 opprettet spillerne et veldedighetsfond med tanke på ulike gode formål. – Det er de eneste pengene jeg styrer i denne klubben, ler Kjetil Garvik. – Fondet er en slags ressursbank for prosjektene våre.

Et av prosjektene er det ukrainske ishockeylaget som kom til Stavanger i 2022. De spilte turnering i Ungarn, da bombene plutselig begynte å regne over hjembyen Kharkiv. Oilers snudde seg rundt og «adopterte» guttene, som den gangen var 15–16 år gamle. – Og så har vi en del hyggelige gjengangere som Asfalt, Varmestuens venner, Kirkens bymisjon, holdningsprosjektet Behold korken på og Stine Sofies Stiftelse, forteller Kjetil Garvik engasjert. – Vi involverer oss også i internasjonale kampanjer som Rosa sløyfe-aksjonen og Movember. Og så er vi idrettsambassadør for byjubileet, Stavanger 900.

Medlemsfordel!

nBate-medlemmer har 15 % på ordinære billetter i grunnserien (gjelder ikke sluttspillet)!

Pridekampen

Og mye mer. Pride, blant annet. Den 28. januar, på en ellers helt alminnelig tirsdag, stilte Oilers og bortelaget Vålerenga i drakter med regnbuemønster som avslutning på Pride Week, og ingen ringere enn June Kommune alias Jan Rune Holdhus foretok første dropp.

– Noen synes kanskje det er litt spesielt at det var akkurat ishockeyen, som man gjerne tenker på som litt macho, som først tok tak i dette, sier sportssjef Pål Higson. – Men nettopp fordi vi oppfattes som litt macho, synes vi det er riktig å fronte en sak som kanskje ellers ikke ville fått samme oppmerksomheten.

SuperDuper Weekend

Denne sesongen debuterer også SuperDuper Weekend på menyen. Ideen til en egen helg, en slags samfunnsansvarsfestival under verdiene inkludering, idrettsglede og mangfold, var det salgs- og markedskoordinator Paula Hewitt som hadde, forteller Kjetil Garvik. Og så var de såpass heldige at tilfeldighetene viste seg fra en usedvanlig tilretteleggende side.

Utgangspunktet var en herrekamp mot Sparta. Så hadde det seg tilfeldigvis sånn at Sparta nylig hadde fått eget Superlag, som tilfeldigvis hadde muligheten til å ta turen til Stavanger samme helg. Programbrikkene begynte å falle på plass. SuperFredag kunne Restaurant Legenden fylles med venner fra Asfalt, Varmestuens Venner og andre. SuperLørdag med kamp mellom både superlagene og herrelagene til Oilers og Sparta. Og SuperSøndag som familiedag i samarbeid med Stavanger 900, og kamp mellom Oilers kvinner og Lillehammer – for øvrig siste seriekamp i Bambusaligaen, noe som betyr medaljedryss og stor stas for spillerne.

Den langsomme kapitalen

Kjetil Garvik kaller det «den langsomme kapitalen» – det som tar lang tid å bygge opp, men som også tar lang tid å bygge ned igjen. – Havner du litt nedpå tabellen et år, så betyr det lite for det samfunnsrettede engasjementet, sier han. – For de verdiene er stabile, de ligger fast. Det er disse tingene du aldri vender ryggen til, selv om det er litt bratt en dag.

– Den langsomme kapitalen og verdiene våre har også appell hos et sterkt nettverk av lokale støttespillere og sponsorer som har vokst fram gjennom årene. De er avgjørende for klubbens eksistens. Vi har klare mål og visjoner, sier Kjetil Garvik. – Vi skal være ledende på elitehockey herre og dame, vi skal være ledende på rekruttering og vi skal være ledende på samfunnsansvar. Derfor er også de frivillige så viktige. Vi hadde ikke vært en klubb uten dem.

– Det er sykt gøy!

En av de mange frivillige er Ronny Gottschalksen, som «alltid» har vært der. – Jeg kom inn da Kristola driftet klubben og Higson leverte pølsene til «pylsebuå», smiler han.

Han har hatt mange oppgaver i årenes løp. I dag har han ansvaret for gjengen som steller med innslipp av publikum på kamp, konserter og arrangementer. – Vi kaller oss bare «Skannkontrollen», smiler Ronny Gottschalksen. – Det er en gullfine gjeng!

Foruten å være Oilers-frivillig har han vært hockeyfar i mange år til to gutter og en jente som har gått gradene i klubben. Men det stopper ikke der. Han er for sikkerhets skyld materialforvalter for ikke mindre enn tre lag: for kvinnenes 1. divisjonslag, der datteren spiller, og for jentekretslaget og det yngste jentelandslaget. – Det er sykt gøy! sier han. – Jeg hadde jo ikke vært med i over 20 år uten.

Oilers kvinner

Satsingen på jentehockey er ikke noe nytt i Stavanger, men elitelaget for kvinner er et forholdsvis nytt tilskudd på sportslinjen i Oilers, forteller sportssjef Pål Higson. Elitelaget til kvinnene lå under bredde- og ungdomsklubben i flere år. Oilers overtok satsingen under pandemien.

– Utviklingen går veldig fort i kvinnehockeyen nå, sier Pål Higson, som har bekledd omtrent alle rollene som fins i Oilers. I 2005 ble han ansatt som klubbens første daglige leder. Han kommer fra en familie med lange hockeytradisjoner. Morfaren Jostein Haukali startet i sin tid ishockeyklubben Siddis og drev ishallene i byen.

På landsbasis er det imidlertid utfordringer med rekrutteringen. Det er bare 6 lag med i toppserien, Bambusaligaen. Men trener Henrik Ratejczak er fornøyd med det kvinnene presterer.

– Vi er et bra ishockeylag. Men vi ønsker å måle oss mot det internasjonale nivået på skøytingen, intensiteten, tempoet i spillet. Så vi bruker som regel U- og A-landslagene som referanse. Ambisjonen er kort og godt å vinne serien og NM-gull, sier treneren.

Pål Higson håper det skal bli flere tilskuere på kvinnekampene framover og at ishockeyen skal få sin andel av den generelt økende interessen for kvinneidrett i samfunnet.

– Vi jobber i hvert fall hardt for å få det til, sier han. – Vi ser en trend i europeisk kvinneidrett hvor det etableres en ny tilskuerbase for de ulike lagene. Det ønsker vi å få til i Stavanger og Norge også.

Europas største klubb

I Stavanger står det i hvert fall ikke på rekrutteringen. Langs Madlaveien ligger det fire isflater på rekke og rad, og det er en femte i Sørmarka. Banekapasiteten og klubbens systematiske satsing har gjort ishockey til en kjempestor barne- og ungdomsidrett. Med 1500 aktive spillere, hvorav 420 jenter, er Stavanger Hockey Europas største ishockeyklubb.

– Vi kunne hatt dobbelt så mange isflater og ville ikke hatt problemer med å fylle dem, sier Pål Higson.

Dette bekreftes av daglig leder i Stavanger Hockey, Ruben Smith, som mange husker som tidligere målvakt i Oilers. – Det er aktivitet i ishallene fra morgen til kveld. Det er så mange barn og unge som ønsker å trene, at vi har vært nødt til å opprette ventelister, forteller han.

Batefondet

Bate er samarbeidspartner for både Oilers og Stavanger Hockey. I tillegg kjøper Bate en del billetter til den første kampen i sluttspillet. Disse selges for bare 50 kroner til Bate-medlemmer. Pengene går inn i Batefondet, som skal brukes til å hjelpe dem som er forhindret fra å være med på ishockey av økonomiske grunner.

Ruben Smith berømmer samarbeidet. – Det har vært fruktbart over lang tid, sier han. – Bate hjelper oss å oppfylle vårt samfunnsansvar og til å hjelpe barn og unge som kanskje ellers ikke ville fått muligheten til å spille ishockey.

Bærekraft

– Ja, bare sett det der, hvis dere har lyst til å gi det bort! roper Ruben Smith til en mor med favnen full av hockeyutstyr.

I gjenbruksboden kan folk levere utstyr de ikke har bruk for lenger, og andre kan finne utstyr de trenger.

– Vi vil ulikheter og utstyrsjaget til livs, sier Ruben Smith. – Vi vil at totalkostnaden for å drive med hockey skal være så lav som mulig, og vi er opptatt av bærekraft i flere betydninger. Når for eksempel U20-guttene velger å trene fredag kveld i stedet for å gå på fest, så er det bra for dem, det er bra for folkehelsen og det er bra for samfunnet, sier han.

Kulturhuset

Ikke alle går på ishockeykamp, men det er etter hvert veldig mange som har vært på andre arrangementer i DNB Arena. Konserter og forestillinger. Mamma Mia. Disney on Ice. X-Trial. Foredrag. Det er ikke uten grunn de kaller seg «Kulturhuset på Tjensvoll».

I musikkbaren henger det plakater av internasjonale størrelser som Mark Knopfler og Deep Purple. Under disse arrangementene er det gjerne 5500 publikummere på plass. Og før neste morgen klokken 10 har korpset av frivillige klargjort hallen til ishockeytrening igjen. Det er et imponerende apparat som er i sving.

Gode opplevelser

– Vi har hele tiden vært bevisste på at vi skal lage gode opplevelser i arenaen som ikke bare handler om 3 x 20 minutter med ishockey, sier Pål Higson. – Det skal være en opplevelse å komme hit.

Arenaen er designet etter nordamerikansk modell, med en NHL-rink som er litt smalere og bringer publikum tettere på, og som er skalert ned til Oilers-dimensjoner.

– Du kan si mye rart om amerikanerne for tiden, men de er rå på å lage show og underholdning. Og underveis har vi vel blitt ganske kreative selv også, smiler Pål Higson.

P.S. SuperDuper Weekend ble arrangert etter deadline.