Et hus i en hage i et drivhus

Sommerlig temperatur på terrassen året rundt

Fra andre etasje strekker terrassen seg bedagelig bortover. Mai-søndagen er kjølig, med knappe ti grader og nordavind. Men på denne terrassen er det sommer, termometeret viser godt over 20 grader. Her er ingen vind, null nedbør, det er som en vennlig vårdag ved Middelhavet. Middelhavsklima er det faktisk året rundt. Vinteren her er som vinteren i sør, somrene ligner også hverandre.

En lokalskapt drivhuseffekt åpner for utstrakt uteliv. Men også mye mer. Familien til Linda Petterson og Björn Wallentinus har bygget seg et naturhus med eget kretsløp og stor selvforsyningsgrad når det kommer til frukt og grønt.

Naturhus

Arkitekten og humanøkologen Bengt Warne tegnet den første versjonen av et naturhus på 1970-tallet, han ønsket en bygning som tok hånd om sine beboere og ikke forurenset sitt miljø. Å bo skulle være som å stryke naturen medhårs og ikke mothårs, sa han.

Langt senere lot Linda og Björn seg inspirere av et liknende hus, innkapslet i et drivhus, lenger sør, i Dalsland. Selvfølgelig, tenkte de. Dette er jo opplagt, sa de til hverandre. Nå har familien, mor, far og to barn, Saga og Lova, bodd ett år i sitt økovennlige, solvendte hus i Brottby, et lite tettsted med drøye 200 innbyggere. Huset gir dem alt de ønsker seg.

- Vi bor i nord, været er kaldt. Hvorfor ikke leve i et drivhus? Så kan vi dyrke grønnsaker og frukt og blomster. Vi er beskyttet mot vind og regn, akkurat som selve boligen er det. Og så tar vi hånd om vårt eget kretsløp, der vann fra do, dusj og kjøkken gir næring og væske til alle vekstene.

Vi har mye grønt rundt oss, store områder å oppholde oss på og lavt energiforbruk. Det handler om å gjøre seg nytte av naturens energier, sier Linda og Björn.

De bor på 145 kvadratmeter boligflate. At de selv er ansvarlige for deres utslipp, gir dem en ekstra grunn til å passe på hvilke varer som tas inn i husholdningen og hva de måtte inneholde av mulige miljøgifter. Samtidig vet familien at det de slipper ut er nok til å gjødsle vekstene som de store deler av året spiser seg mette på.

Automatiske vinduer

Så stikker solen hodet fram. Temperaturen på terrassen der Linda og Björn sitter i hver sin hagestol, stiger raskt. Noen datastyrte luker i glasstaket over hodene deres åpnes automatisk. Når varmen bryter 25 grader-streken, er det tid for lufting. Det er som en liten bris passerer terrassen, toppetasjens platå, hagen lenger nede.

Sesongen for uteliv starter opp en gang i februar eller mars, vinterstid er mye opp til solen, den gir behagelige forhold ganske kjapt. Da trenger familien tid til å venne seg til at det er mulig å ha det fint ute og i lettkledd sommerhabitt selv om snøen dekker åkrene.

- Det endrer seg veldig fort her ute. Vi merker også omgivelsene bedre, vi kan sitte og se på rådyr og harer nede på markene, og på fuglelivet. Men uteværet kjenner vi ikke på samme måte. Det møter vi først når vi forlater drivhuset, sier de to.

Veien ut fører ned fra terrassen og gjennom en dør som pinot noir-druene i sommer skal vokse oppover karmen på. I fjor høstet familien frukt og grønt fra mai og nesten ut året. Vinranker er plantet litt over alt, med en rekke forskjellige slag druer som er ventet i august-september.

Dyrker egne grønnsaker

Blant stoler, en hammock og en hengekøye finnes jordbærplanter og salat som er i ferd med å komme opp. Agurker skal det bli. Her er gressløk. Her vil det vokse fram squash, fersken og paprika. Tomatene skal snart i jorden, de vokser som bare det, i fjor skjøt den høyeste planten seks meter til værs. Der er et fikentre, her et mandeltre og et oliventre. Aprikos og vannmelon skal plantes. Kryddervekster, som basilikum og chili, blir det mengder av.

- Det er deilig å plukke med seg noen tomater og basilikumblader og sette seg ned med et mindre måltid. Vi kan legge så mye eller lite som vi vil i dette. Kanskje kan vi klare oss med egne grønnsaker hele året, sier Björn.

For her er rikelig med lys og varme. Om det blir for varmt? På sommeren kan temperaturen bli høy, særlig oppe under taket. Da er løsningen å trekke ned på bakkenivå hvor plantene fukter luften som ellers kunne vært veldig tørr.

Forrige sommer var ekstrem med over 30 graders varme i Sverige lenge. Inne i huset nådde vi 32 grader på det meste. Men det tømrede huset sto i mot en god stund, og det blir ikke varmere enn i andre hus, mener de.

- En beskyttet oase

Familien flyttet hit fra stockholmsforstaden Åkersberga.

- Nå er alt rolig og nært. Men kanskje føles det ekstra fredelig når vi kan sitte blant vinranker, trær og grønnsaker i hagen. Drivhuset demper også mye av lyden fra omgivelsene. Dette blir som en beskyttet oase, sier Björn.

Huset har de bygget selv. Det prosjektet ble langvarig. Fortsatt er det ting som skal fikses og som må på plass.

- Vi har tatt det roliglenge. Jeg vet ikke om det er huset som påvirker oss eller om vi trengte en pause. Det blir lett til at man bare sitter med kaffekoppen og titter på vekstene, sier Björn fra solstolen.

Måten å bo på er nærmest blitt en livsstil for familien, all oppmerksomheten rundt bygget bidrar til det. De får jevnlig henvendelser fra folk som vil vite mer om løsningene deres, og da de sist, for noen uker siden, arrangerte en åpen omvisning, dukket 20 besøkende opp.

Linda og Björn mener at de tar tilbake noe av hva det moderne samfunnet har mistet, ikke minst dette med å dyrke egen mat, slik man gjorde før.

Samtidig ønsker de å vise andre at det finnes alternative bo-varianter. At det å bygge et hus inni et drivhus økte regningen med en tredel, betyr lite i den forbindelse, tenker Björn, som har inntekten sin fra en IT-jobb inne i Stockholm.

- Verden drives av penger. Med våre penger vil vi gjerne vise at vi ønsker å gjøre noe bra for kloden. Kjøper vi en bil, hvorfor skal vi ikke da velge en elbil? Hvis vi reiser, hvorfor skal vi ikke gjøre det med tog? Mange spør om dette lønner seg for oss. Det spiller ingen rolle, det lønner seg ikke å kjøpe en cola heller.

- Alle kan likevel ikke sette et drivhus over boligen sin. Hva er overførbart?

- Å dyrke frukt og grønt selv. I Sverige er det populært med små kompostløsninger. Alle steg mellom disse mini-kretsløpene og vår modell fungerer. Der finnes en matbutikk basert på denne idéen, der mat og fisk produseres ved og på stedet. Man kan sette opp drivhus i fellesskap, nærmest som samfunnshus.

- Dere er ansvarlige for deres eget liv?

- Det er viktig å gjøre noe. Det kjennes bra ut å bokstavelig talt ta hånd om egen skit, svarer Björn.

Vi stiger ned trappene. Han viser rundt i det grønne, blant blomsterkrukker, kasser med grønnsaker og spirende bed. Middelhavet på 59 grader nord.

Reportasjen var først på trykk i medlemsmagasinet Ditt Bate.