Høst i hagen

Høsten et bra tidspunkt for plenreparasjon

I gamle dager var sommeren kortere. De siste årene har fenomenet «Indian summer» blitt stadig vanligere, og hagen kan nytes til langt uti september. Da har du gjerne ennå mye som blomstrer, og solen viser seg fort­satt lenge nok til at du kan kjenne varme på etter­middagen. Men du må jobbe litt også – så får du mer glede av hagen når våren kommer.

Høsten er et bra tidspunkt å ta en runde med plen­reparasjon, for eksempel hvis du har brune flekker i gresset etter at hunden din (særlig tisper) har vært og skvettet i hagen.

Naturen motarbeider ny plen

– Den største utfordringen med å etablere plen er at frøene trenger 1–2 uker på å spire, og i dette tidsrommet har du naturen mot deg, forteller Bates gartner Dom Hocken.

Fuglene er ivrige og vil spise frøene, så det er uansett greit å bruke mer frø enn det som står oppgitt på frøpakken. Heldigvis hjelper det med fugleskremsel, som du enkelt kan lage av en pinne og et plastbånd som flagrer i vinden, eller et par striper med aluminiumsfolie.

Dom har nok et fugleskremseltips: – Her finnes et lite bibliotek med ting som folk kan for­syne seg av, og der fant jeg en haug med stygge gamle CDer, Celine Dion og alt det der – da var det rett opp i hagen med dem! Tre dem på et tau og heng dem over om­rå­det hvor du vil holde fuglene unna, og så står de og glinser og flagrer og skremmer fuglene.

Men enda viktigere er de neste trinnene av plenreparasjonen:

Når du ordner ny plen på denne måten, slipper du altså problemene du ellers kan få de første par ukene med sultne fugler, og du trenger ikke å stresse med å vanne hver dag, slik du ellers må. Plen som er nysådd på den tradisjonelle måten er dessuten veldig sårbar for ugress før den begynner å spire. – Tjuv­start-metoden minimerer perioden som ugress­frøene får til å skaffe seg fotfeste, forklarer gartneren.

Rak og luft

Ellers vil Dom anbefale å rake og lufte plenen, det er fort gjort.

– Plen er kanskje det aller viktigste i hagen. Folk flest har ikke greie på når den og den planten skal beskjæres og så videre, men alle kan se om en plen ser bra eller dårlig ut. Den gir førsteinntrykket! Om resten ikke er optimalt, er det ikke så farlig.

Tjuvstart plenfrøene

Ikke la fugler og ugress ødelegge for deg når du skal reparere plenen din.

• Kjøp en nettingpose, av gjen­bruks­­type som du kan oppbevare og skylle frukt i.
• Hell ønsket mengde plenfrø i nettet.
• Sett nettet i en bøtte med vann i 24 timer.
• Ta nettet opp av vannet
  og la det dryppe fra seg.
• Sett nettet med frøene i vann en gang om dagen i 6–7 dager, så vil du se at frøene begynner å spire, med hvite røtter som popper ut av frøene.
• Med en gang frøene har begynt å spire, må du blande frøene med toppdress til plen.
  Toppdress er veldig finmalt jord som frøene lett fordeler seg jevnt i, særlig om jorden er tørr.
• Rak vekk gamle tuster og fjern ugress fra den ødelagte plenflekken.
• Stikk litt i flekken med en hage­gaffel for å lufte jorda.
• Legg et tynt lag med jord på flekken og så med blandingen av spirende frø og toppdress.
• Tråkk godt på flekken
  og gi den vann.

Sunt med «mulch»

– Tidligere sa fagfolk at gamle blader, avkapp fra beskjæring og annet rask fra hagen skulle fjernes, for å hindre myldring av uønskede insekter, sopp og sykdom. Men disse tingene finnes uansett om du fjerner gamle blader eller ei, forteller Dom. – Når du samler bladene opp i hagen heller enn å kaste dem, blir de til næringsrik «mulch» – organisk materiale som brytes ned over tid.

«Mulch» er et lag med høy, råttent løv, torv, bark, sagflis, gress eller lignende, som legges i et drøyt fem centimeter tykt lag i bed, rundt trær og områder med vekster. (Hiver du på for mye kan du gjøre jorden for søt.)

– Travle hageeiere som vil ha mest mulig utbytte med minst mulig innsats, kan prioritere å luke ugress og dekke til med mulch eller bark, anbefaler Dom. – Dette bevarer helsa til plantene, for­nyer jorda, binder fuktighet, og isolerer mot kulda.

Tenk arbeidsfordeling

– En del stauder kan i tillegg beskjæres på høsten. Får du det gjort blir det gjerne en bedre fordeling av arbeids­oppgaver enn om du skal til med det også på våren.

– Hva med de som «bare» har balkong?

– Flerårige urter er fine å dele på høsten. Ta avleggere som du kan gi bort i gave eller bruke til å få det frodigere hos deg selv, foreslår Dom. – Og så kan du plante løk om du ønsker deg tulipaner eller andre løkblomster. Pass dessuten på å kle blomsterpottene dine i godt med bobleplast, strå e.l. Det isolerer pottene slik at vekstene bevares gjennom vinterkulda.

Overlever treet?

Trær er gjerne ganske robuste, og hvis de dør er det ofte et resultat av flere uheldige ting – det har vært for varmt, de har fått for lite vann, de er an­grepet av bladlus, de mangler næ­rings­stoff, de har blitt utsatt for helt feil be­skjæ­ring. Fjerner du en eller flere av disse fare­momen­tene, kan det hende treet klarer seg.

– En nabo av meg har treet apeskrekk, som koster litt, særlig når de begynner å bli store, sier Dom. – Han kledde faktisk inn hele treet i gjennom­siktig plast sist vinter, sånn at det fikk sol, men ble skjermet for kulda.