Gullstrupen fra Madla

PS! Inger Lise Hope vant The Voice 2024. Denne artikkelen ble skrevet før finalen.

Eide scenen i The Voice

I sesongpremieren på TV2s populære programserie «The Voice» gjorde hun det mange mener er tidenes «blind audition». Men det kunne fort blitt annerledes.

Inger Lise Hope eide scenen i The Voice. Med inderlighet, x-faktor og en aldeles praktfull stemme leverte hun en tolkning av Lara Fabians «Adagio» som fikk tv-seerne til å glemme fredagstacoen og mentorene i studio til å falle på kne i vantro begeistring, mens de sjokkartet imponert og høylytt erklærte: «Hvis ikke du kommer til finalen, så skjønner jeg ingenting!» Akkurat det gjenstår det i skrivende stund å se. Men at Inger Lise har et godt utgangspunkt, er det ingen tvil om.

Se Inger Lises audition her:

Ingen nybegynner

Så er hun da heller ingen nybegynner. Hun har vært en lokal sangskatt i årevis. Hun har bøttevis med erfaring fra konsert- og teaterscener, og er en ettertraktet artist å hyre inn i ulike sammenhenger.

Første gang hun opptrådte, var i den lokale kirken som 4-åring. Da hun var liten gikk hun i Sandnes musikkskoles jentekor, Viva, som regnes som et av de beste korene i Norge. Den prisbelønte sangpedagogen Liv Hugstmyr Særheim var dirigent.

– Hun er definitivt den som har lært meg mest opp gjennom årene, sier Inger Lise. – Hun har på en måte vært min hovedsanglærer gjennom livet.

Musikal og Disney

På videregående gikk Inger Lise musikklinjen på Lundehaugen i Sandnes, mest fordi så mye der var innrettet mot musikaler, som er hennes absolutte favorittsjanger. «Phantom of the Opera» er det optimale, Andrew Lloyd Webber-musikalen som utspiller seg i operahuset i Paris mot slutten av 1800-tallet.

– Drømmerollen er å få spille Christine, men det begynner jeg vel å bli for gammel til etter hvert, sier Inger Lise. – Men jeg har jo vært utrolig heldig! skynder hun seg å legge til. – I fjor var jeg jo Maria i «Sound of Music», det var sykt stas! Kjekt å få leke litt Julie Andrews, ler hun.

«Hope har ikke oppholdt seg så mange sekunder på scenen og levert så mange sangstrofer før det blir helt tydelig at hun er et utsøkt valg i hovedrollen», skrev Rogalands Avis om prestasjonen.

Skjønnheten i Disney-musikalen «Skjønnheten og Udyret» har hun også vært. – Det var veldig gøy å få være Disney-prinsesse en stund, sier Inger Lise, som røper at hun har alle tegnefilmklassikerne.

– Alt i livet mitt handler om musikk.

Bortsett fra et mål om å bli fotballproff i tenårene, da hun spilte på jentelaget til Vaulen og guttelaget til Jarl, har Inger Lise i grunnen få interesser utenom musikk. Fotballdrømmen tok slutt med en kneskade i 16-årsalderen.

– Alt i livet mitt handler om musikk, sier hun i dag. – Det er jobben vår. Vi driver med musikk hele dagen, døgnet rundt.

«Vi», det er Inger Lise og ektemannen Svein André Davidsen Olsen, sønn av Mods-gitarist Kurt Olsen. Inger Lise og Svein André møtte også for sikkerhets skyld hverandre under innøvingen av Mods-musikalen «Revansj» i 2012. Siden har de samarbeidet og utfylt hverandre på ulike måter, både som ektefeller og artister.

Hun spiller piano, han spiller gitar. Hun er pessimisten, han er evig optimist. Men på ett område er de fullkomment samstemte: – Vi liker musikaler, begge to! ler Inger Lise, som synes det er «dødskjekt å få jobba med maen».

Travel høysesong

På dagtid er ekteparet gjerne litt rundt omkring, ute på oppdrag. Etter at de har hentet datteren i barnehagen og sønnen på skolen, setter de seg ofte til i det de kaller «musikkstuen», der de spiller og synger eller lytter til musikk.

– Jeg er jo en veldig hjemmekjær person, liker meg her i Stavanger med familie og venner. Sveini er også hjemmekjær. Og superflink på kjøkkenet! Han kan stå der og mekke og lage god mat hele kvelden.

I november–desember derimot blir det lite hjemmehygge. Da er det høysesong for småbarnsforeldrene og den travleste tiden på året. En av dagene hadde de sju oppdrag fra klokken 9 om morgenen til klokken 3 på natten. Men det er i julebordsesongen de legger det økonomiske grunnlaget for januar–februar, som alltid pleier å være litt roligere.

Nøkkelen er allsidighet

Parets store styrke er allsidigheten. De leverer på bestilling, opptrer i allslags sammenhenger, fra vanlige show og konserter, teater og musikaler til bryllup og begravelser – og alt innimellom. De gir folk det de vil ha. – Allsidighet er den viktigste grunnen til at vi kan leve av musikken, sier Inger Lise.

Begravelser er blant oppdragene hun har flest av. Der ønsker folk seg noe personlig, sanger som har betydd noe for avdøde. Hun har blant annet fremført «Paradise City» av hardrockbandet Guns ´N Roses i en begravelse, riktignok i en akustisk og nedtonet versjon.

«Å synge i begravelser er noe av det mest givende og meningsfulle jeg gjør. Det betyr noe for folk», sier hun.

Men kontrastene er store. I 2019 startet Inger Lise «Starlight Dinnershow», der hun både er regissør, artist og produsent. Så da kan hun ha tre begravelser i ukedagene og et dinnershow i helgen, der hun står på scenen i kostymer, og danser og synger.

– Du blir ikke litt løyen i knollen av dette da? Fra sorg og tårer den ene dagen, til kabaret og sparkepiker den neste, liksom?

– Nei, sier hun. Svaret kommer kontant. – Jeg tror faktisk jeg hadde blitt mer løyen i knollen av å skulle gjøre akkurat det samme hele tiden. Jeg liker å holde på med mye forskjellig.

Musikk-lei

Men som sagt: Selv om det nok sto skrevet i stjernene at Inger Lise skulle bli en sangstjerne, kunne det fort blitt annerledes. Etter tre år på Lundehaugen hadde hun gått litt lei …

– Det var altfor mye press fra alle kanter, sier hun om det nå. – Du skulle være god i matte og gym og sang og alt annet, og så var det press på hva du skulle gjøre videre. Det ble for mye.

Hun ble butikksjef i en klesbutikk på kjøpesenteret Kilden i stedet. I tre–fire år. Inntil hun oppdaget en reklame på TV Vest for audition til Mods-musikalen. Hun gikk på audition. Og fikk rollen. Og møtte ektemannen. Men at hun aldri gikk videre på skoler, har sine ulemper.

– Jeg får ikke komme på så mange auditions her i Norge, sier hun. – Som regel krever de at du har en bachelor, og det har jo ikke jeg.

Perfeksjonisme og panikkangst

Inger Lises virkelig store «styggen på ryggen» er perfeksjonisme. Den var nok svært delaktig i at hun i 2016 opplevde akutt sceneskrekk og et tilfelle av panikkangst. Når hun gikk på scenen, følte hun at hun skulle besvime. Det ble etter hvert så tungt at hun vurderte å slutte helt med musikken. Eller i hvert fall slutte å opptre.

– Men perfeksjonismen er både positiv og negativ, sier hun. – Det er jo noe med å gå «all in» også.

Det var psykologen som rådet henne til å stå i det. Det er hun, og alle vi andre som setter pris på musikken hennes, glad for. Når dette skrives, er hun klar for utslagsrundene i The Voice. Med Espen Lind som mentor.

Det aller helligste

Det ser ved første øyekast ut som en vanlig boligblokk, men bak en garasjeport og et par dører skjuler det seg et landskap av studioer for lyd og film. Vi er i Lervig, et steinkast fra Tou Scene, omgitt av kreative krefter. For se der! Sannelig er det ikke legenden Reidar «Mr. Blues» Larsen som skrider forbi!

I det aller helligste sitter Svein André bak miksepulten. På en plakat står det: «Your music could sound better. Just saying.» Mye tyder på at Inger Lise har tatt perfeksjonismen og et selvkritisk gehør med seg i studio også.

– Musikkmiljøet i Stavanger er litt spredt. Vi er noen som henger her, og så har du Tou-gjengen der borte, sier Inger Lise og peker.

– Jeg har vært i coverlåtbransjen i mange år, sier Svein André. – Det er jo også en gjeng. Jeg føler Stavanger er en sykt bra by å være musiker i. Det er så mye jobber her, med tanke på oljebransjen og næringslivet. Vi har noen venner som har vært rundt om i hele verden og spilt, og de mener Stavanger er den beste byen de har vært i for musikere som oss.

I desember var det for eksempel julekonserten til Bate og Den Gule Banken. Det var jysla kjekt! sier Inger Lise, som selv er Bate-medlem.

Music City, Nashville TN

I 2021 utga de det country/roots-pregede albumet «Sugar is fine» under navnet Davidsen/Hope, bare et par måneder etter at datteren Sofia var kommet til verden. Det var meningen de skulle spille inn albumet i «Music City», Nashville Tennessee, året før. De hadde booket studio og musikere og det hele, men pandemien satte en stopper for det.

– Vi gjorde albumet likevel, sier Inger Lise. – Gitar og vokal ble spilt inn her i Stavanger. Lydfilene ble sendt til Dark Horse Recording i Nashville, der bass, trommer og gitar ble lagt til. Selv var vi med på kameralink. Det ble ikke helt det samme, men likevel …

Nye ting i gjære

– Det albumet vi laget som duo, var et prosjekt der og da, sier Inger Lise. – Det er ikke sikkert det er den veien vi skal gå i fortsettelsen. Men at de har mer på gang, legger de ikke skjul på. Både hun og han arbeider med soloprosjekter. Forhåpentligvis kan vi vente oss noe i løpet av året.

– Noen mener det forrige albumet var inspirert av Robert Plant og Alison Kraus. Blir det nye materialet langs samme spor?

– Nei! sier de to, omtrent i kor. – Nei, nå er det en ny overraskelse, på en måte. Det er gøy å holde på med mye forskjellig, vi synes jo nesten alt er kjekt uansett.

Rikskjendis

TV er et mektig medium. I løpet av minutter forvandles en lokal sangskatt til rikskjendis. Det som kommer på The Voice i mars, ble spilt inn i desember. Da vi snakker med Inger Lise, vet hun hvordan det går. Men vi kan ikke skrive om det. Ikke vil vi vite det heller. Så vi spør ikke. Men alt taler for at hun får et travelt år.

Hun merket det allerede da promoteringen av The Voice begynte. Det strømmet inn med e-poster, forespørsler om intervjuer og nye oppdrag. Det var også litt av grunnen til at hun valgte å melde seg på. For å få litt mer blest omkring seg selv og musikken.

– Du går jo fra å være lokalkjendis til å bli rikskjendis, med tilbud om spillejobber overalt i landet?

– Ja, det er vel det jeg er litt klar for også nå, sier hun – og smiler lurt.

Se Inger Lise i finalen i The Voice her:

Spørsmål og svar

Hva gjør deg glad?

Det er så klisjé, men altså: musikk.

Hva engasjerer deg?

Musikk.

Styrke og svakhet?

Perfeksjonisme. Den er et tveegget sverd.

Leser?

Ikke så mye bøker. Men det blir jo en del sanglyrikk.

Hører på?

Musikal.

Film?

Jeg er veldig glad i Disneys tegnefilmer.

Mat og drikke?

Jeg drikker ikke kaffe, te eller noe sånt. Hvis jeg skal ha et perfekt måltid, må det bli noe asian fusion med et glass god rødvin.

Beste årstid?

Sommer. Nei, vent! Vår. Nei. Sommer. Ja. Jeg er en sommerperson.

Favorittferiested?

Tysnes. Farfar var fra Tysnes. Vi har hatt hytte der siden jeg var liten. Nå har foreldrene mine bygd hus der og flyttet dit. Så det er på en måte mitt hjem nummer to. Hvis jeg virkelig skal slappe av, så er det Tysnes jeg reiser til. Det er jo der barnevaktene er også.

Siste kulturopplevelse?

Var i Oslo nettopp og så – haha, ja, hva tror du? – en musikal! «Annie». Så var vi i Dublin og så The 1975. Vi reiser mye rundt på konserter. Den neste blir med John Mayer i London. Vi liker å ta sånne svippturer. En natt eller to i London, for eksempel. Og så skal vi se Richard Hawley i Manchester. Det gleder vi oss veldig til.

www.ingerlisehope.no