Bente, Njål og Lysander utenfor boligen sin i Haugtussa borettslagHunden Kompis er en viktig del av familien Abrahamsen. – Han liker bare oss og de som bor i borettslaget, sier sønnen Lysander.

 

Tekst: Alise Lea Tiller   Foto: Kristian Dale


Artikkelen var først på trykk i medlemsmagasinet Ditt Bate

 

I Borettslaget Haugtussa bor Bente, Njål og sønnen Lysander i én av de 282 boligene. De synes gevinsten av å bo i et fellesskap er mer enn stor nok til å overskygge eventuelle småkonflikter som fort oppstår når man bor tett på.

Varme vafler på lekeplassen

– Vi er en sosial familie. I borettslag velger du om du vil oppsøke fellesskapet eller ikke. Vi liker å bo tett og leve et sosialt liv, sier Bente.

Lekeplassen like utenfor boligen deres er et typisk møtepunkt. Terskelen er lav for å dra med seg skjøteledning, vaffeljern og -røre og slå seg ned på benken på lekeplassen. Da kommer naboene bort med kaffekoppen og slår seg ned for en god drøs.

Forrige vinter ble det disco i det Lysander (10) kaller for verdens beste akebakke. I sommer var det vannspreder, grilling, trampolinehopping og foreldre som tok seg et glass sammen på terrassen.

– Det er veldig lett å få venner her, sier Lysander som ofte leker med barna i borettslaget til tross for at han går på en friskole og ikke den nærmeste skolen som de andre går på.

 

Borettslaget Haugtusa sin fasade

Borettslaget Haugtussapå Tjensvoll blir beskrevet som et trygt og sosialt sted å bo.

 

En del av sjarmen med borettslag er å bli kjent med folk man kanskje ellers ikke ville møtt.

– Fordelen er det heterogene miljøet. Naboene kommer fra Norge, Sri-Lanka, Kina og Somalia, sier Njål.

I likhet med mange andre borettslag har Haugtussa en liten andel kommunale boliger. Familien har fått et godt forhold til de som bor i den kommunale boligen som er nærmest dem. Her har også Njål hjulpet til med å bygge terrasse.

– Det er mer komplisert å oppgradere kommunale boliger fordi de må gjennom et ekstra ledd. Derfor hjalp vi til. Vi fant restematerialer under boligene våre og satte i gang. Ny terrasse gjør at naboen
vår kan være sosial med oss andre i hagen og invitere til en kopp kaffe på terrassen, sier Njål.

 

Bente og Njål på terrassen sin

Bente og Njål på terrassen sin. Terrassene ligger vegg i vegg med de andre naboene, slik at det er enkelt å ta kontakt.

 

I Haugtussa er det slik at man kan bygge på moduler dersom en ønsker mer plass. Det har familien Abrahamsen gjort. De søkte også styret om å få sette inn større vinduer enn «malen» og fikk ja. Nå har de også fått godkjent å montere peis.

– Styret her gjør en utrolig god jobb. De tar alle saker på alvor, sier ja når de kan og nei når de må, forteller Njål.

Han satt selv i styret i to år, i en tid da en av de største sakene var å få skikkelig søppelsortering til borettslaget. Nå har de felles sortering for restavfall, matavfall, papir, plast og glass – uten en eneste søppeldunk som står i veien og forsøpler hele gaten når den blåser ned. Da er det lett å kildesortere.

 

Lysander og Njål sitter i hver sin lenestol inne i stuen

Far og sønn i stuen som familien har bygget på i senere tid.

 

– Borettslag slår murvilla

Før de fikk sønnen Lysander var paret ofte på flyttefot. De regner seg frem til åtte–ni flyttinger i løpet av elleve år sammen før sønnen kom. De har hatt sin base i alt fra leilighet i Pedersgata til murvilla på Vaulen. De har bodd i Stockholm, de har pendlet mellom jobb på Forus og enebolig på Hundvåg og de har betalt ned studielån ved å kjøpe hus, pusse opp og selge.

– Det er ikke slik at vi ikke har prøvd enebolig. Vi bare foretrekker borettslag, sier Bente.

– I enebolig-strøk kan man også bli godt kjent med naboene. Men rundt enebolig bygger folk ofte gjerdene høyere, sier Njål.

For ti år siden var Bente på visning i boligen på Haugtussa. Hun likte at styret nylig hadde skiftet ut alle tak og malt boligene i samme gråmalte stil. Det så ordentlig ut. Men det viktigste var kanskje lekeplassen rett utenfor, og fotballbanen som lå 100 meter ifra. De ventet jo nytt tilskudd i familien.
 
– Jeg kjente på at jeg ville bo nærmere moren min og vennene her, sier Bente som er født og oppvokst på Madla, ikke langt fra Haugtussa på Ullandhaug.
 
Det var greit for Njål. Han kaller seg et NATO-barn, og var vant til at familien var på flyttefot i oppveksten.
 
Bente brukte ansienniteten sin i Bate boligbyggelag (da Stavanger boligbyggelag) og kuppet leiligheten etter budrunden.
De angrer ikke et sekund på at valget falt på Haugtussa.
 
– Nabolaget betyr utrolig mye, sier Bente.
 

Lysander klemmer hunden Kompis

Lysander og hunden Kompis.

 

Flere ganger har naboene stilt opp for dem. Som for eksempel ved sykdom. Da kommer gjerne naboene på besøk med blomster. Barnevakt har det heller ikke manglet på.

– Vi har tre stykker som vi spør. Alltid passer det for én av dem, sier Bente.

Tjenestene har absolutt gått begge veier. Njål er usedvanlig glad i å bygge ting. En av naboene hadde snakket om at hun ønsket å sette opp et gjerde. Bente og Njål visste hva hun ville ha og hvilken økonomisk ramme hun hadde. Mens hun var på utenbysbesøk hos familie, fikk Njål godkjennelse fra styret og satte opp gjerdet. Overraskelsen var stor da hun kom tilbake og oppdaget hva naboene hadde gjort for henne.

De er med på alle dugnader. Rett etter de flyttet inn, tok de initiativ til å oppgradere lekeplassen som hadde forfalt.

– Styret var veldig mottakelige for innspill, sier Njål.

Downsizer» neste gang

Inne i den 117 kvadratmeter store boligen er det romslig og en lun stemning. I første etasje er det inngangsparti, bad og to soverom. En halv etasje opp kommer man til kjøkkenet. En dør fører også inn til Lysander sin «mancave» som inneholder alle lekene han liker best.
 
Videre opp til 2. etasje er det to stuer og en balkong.
 
– Neste gang vi flytter blir nok når Lysander er voksen og forlater redet. Kanskje om ti år. Vi er fornøyd med Bate, og vi kommer sikkert til å «downsize» til blokkleilighet, sier Bente.
 

Lysander holder i et ratt og spiller bilspill

Lysander sin «mancave» som inneholder to Xboxer, PC, arbeidspult til lekser og sovesofa for kompiser på overnattingsbesøk. Mancaven er i tillegg til soverommet.

 

De har lagt merke til at naboene flytter mellom boligene innad i borettslaget, etter hvert som de trenger større eller mindre plass.

– Av og til kommer det friskt blod inn i borettslaget. Leilighetene ligger ikke lenge ute for salg når det først er noen som skal selge, sier Bente.

Det tyder på at beboerne er fornøyde, til tross for småkonfliktene som melder seg med jevne mellomrom.

Bente og Njål har bestemt seg for å velge sine kamper med omhu.

– Skal du bo i borettslag, må du følge reglene. Du kan være uenig i dem, og du kan si hva du mener på generalforsamling. Men du må følge alle regler og be om tillatelse fra styret der det trengs.

Jeg vokste opp i enebolig på ei tomt på ett mål, med stor hage og høye gjerder. Nabokonflikter fantes der også, sier Bente.

 

Til Batebloggen