Det som først var råte på kledningen utviklet raskt seg til å bli et stort vedlikeholds- og energioppgraderingsprosjekt. Til tross for manglende støtteordninger, var styret i Bråtet aldri i tvil om å gå «all-in» når de først var i gang.
– Nå er det ikke lenge igjen før vi er ferdige, sier styreleder i Bråtet borettslag, Stine Skaar.
På en regntung oktoberdag tar hun og styrekollega Heidi Espedal Eltervåg oss med på en runde gjennom borettslaget i Hafrsfjord i Stavanger, bestående av 40 boliger fordelt på fire bygg.
Siden mars 2023 har det pågått et stort vedlikeholds- og energioppgraderingsprosjekt i borettslaget. Prosjektet har et kostnadsestimat på omtrent 19 millioner kroner, og forventes å være ferdigstilt akkurat i tide til juleribba settes på bordet.
Nå prydes kun to av byggene med stillaser, arbeidere og verktøy – de andre to er ferdige. I det fjerne kan man høre den gjenkjennelige lyden av en sylskarp kapp- og gjærsag som skjærer gjennom plank.
– Vi i styret har hatt hyppige møter det siste året, og tatt mange avgjørelser. Men prosjektet har jo egentlig gått ganske fort, synes styremedlem Espedal Eltervåg.
Det var i slutten av 2022 at varsellampene begynte å blinke. Både beboere og vaktmesteren oppdaget råteskader på kledning og balkonger.
– Vi visste jo at vi måtte gjøre noe. Tilstanden på byggene var dårlig, sier styreleder Skaar.
Styret engasjerte fagfolk for å få en vurdering. I første omgang var planen «kun» å skifte kledning og vindsperreduk. De ble imidlertid også anbefalt å gjøre flere oppgraderinger, som tilleggsisolering, skifte til vinduer og dører med bedre isolasjonsevne, og installere LED-belysning. Det var det flere gode grunner til:
– Nye EU-direktiv vil øke energikravene til norske boliger. Det var derfor gunstig å gjøre en energioppgradering nå, da vi uansett måtte rive kledningen. I tillegg får vi langsiktige besparelser og miljøgevinster, sier Skaar
– Vi hadde heller ikke tid til å sitte å vente på støtteordninger som kanskje kommer, følger Espedal Eltervåg opp.
Rådene var altså klare, men til syvende og sist var det styret som måtte ta avgjørelsen om å sette i gang.
– Kostnader, gevinster, økning av felleskostnader og tidsbruk var faktorer vi måtte bli klokere på før vi kunne gi grønt lys. Oppfølgingen fra prosjektlederen og rådgiveren vår i Bate har vært upåklagelig, og ga oss trygghet til å sette i gang, sier styreleder Skaar.
Etter at beboere var informert om prosjektet, og kontrakten var signert, ble det dratt opp et ess fra ermet: Styret ble anbefalt å installere balansert ventilasjon i alle boligene – i tillegg til de nevnte tiltakene. Det ville kunne reduserer energibruken ytterligere, og kraftig forbedre inneklimaet.
– Ved å installere balansert ventilasjon i tillegg til de andre tiltakene ville alle boligene oppnå høyere energikarakter (fra E/F til C/B), noe som kvalifiserte oss til et såkalt grønt lån med lengre løpetid. Derfor trengte vi ikke å øke felleskostnadene mer enn beboerne allerede var varslet om, sier styrelederen.
Instalasjonen av balansert ventilasjon gjør også at Bråtet allerede nå rigger seg for EU-forslaget som vil ha alle boligbygg opp til energiklasse A innen 2050.
Økonomisk gevinst
*Beregnet redusert bruk av energi for oppvarming og ventilasjon, med utgangspunkt i 2 kr pr kwh (inkludert nettleie og avgifter)
Miljøgevinst
Bostandard
Styremedlem Espedal Eltervåg har bodd i Bråtet i mange år. Hun er ikke i tvil om at balansert ventilasjon har forbedret hverdagen.
– Før opplevde jeg at det var nokså tung luft inne i boligen. Etter at jeg fikk balansert ventilasjon, har jeg fått mye bedre inneklima, sier hun fornøyd.
Styreleder Stine bor ikke selv i Bråtet, men er av samme oppfatning som sin styrekollega.
– En av beboerne har slitt mye med hodeverk. Etter at det ble satt inn balansert ventilasjon, skal plagene nærmest ha forduftet, sier styrelederen.
I etterkant av prosjektstart ble det også bestemt å lage nye balkonger.
Det sier seg selv at et så omfattende prosjekt blir kostbart og får innvirkning på felleskostnadene.
Men selv om felleskostnadene har økt med rundt 1500 kroner i måneden, har styret fått nesten bare positiv respons.
– Beboerne har vist stor forståelse for at dette er investeringer vi er nødt til å ta for å opprettholde en god bostandard. Jeg tror ikke vi har fått noen klager på at felleskostnadene har økt, sier Skaar,
Positive tilbakemeldinger har vært en kilde til både glede og lettelse blant styret.
De er enige om at det er godt å ha beboerne på sin side under prosjektet, og tror jevnlig deling av informasjon er viktig for å få til nettopp dette.
– Samtidig har vi hele tiden vært trygge på at dette er et prosjekt som kommer borettslaget og beboerne til gode, og som vi hadde myndighet til å gi klarsignal for. Når man først skal i gang med et vedlikeholdsprosjekt, er det lurt å undersøke om man samtidig kan energieffektivisere – da er man godt rigget for fremtiden, sier de to.
Utføres av Bate boligbyggelag (prosjektleder), BK Bygg (totalentreprenør), Brødrene Lie og EL-Design (underentreprenører). Oppstart mars 2023, forventes ferdig i desember 2023.
Vår energirådgiver Roald Riska står alltid klar til å ta i mot spørsmål om oppgraderinger av bygningsmassen, og gevinstene av dette.
E-post: roald.riska@bate.no
Telefon: 415 03 408
For noen uker siden dumpet en brosjyre om egenberedskap ned ...
Leder for Bates avdeling i Haugesund, Håkon Brekke-Brandtzæg...
Mange styrer unngår å øke felleskostnadene av frykt for upop...