Beredskap i borettslag og sameier: Styrets ansvar og rolle
I en verden preget av usikkerhet har beredskap blitt et hett tema – også i borettslag og sameier. Hva er styrets ansvar for beredskap, og hvilken rolle bør dere ta?
Hva er styrets ansvar for beredskap?
Styret i borettslag og sameier har ikke et lovpålagt ansvar for egenberedskapen til den enkelte beboer, men dere kan likevel spille en viktig rolle ved å sette temaet på agendaen.
Noe av det enkleste styret kan bidra med er å informere om hvordan beboerne kan styrke sin egenberedskap. På generelt grunnlag kan det være et godt tips å dele DSB sin brosjyre for egenberedskap med beboerne.
Styrken i fellesskapet
I mange borettslag og sameier bor man tett, ofte med begrenset lagringsplass.
Samtidig gir fellesskapet noen klare fordeler. Det lettere å samarbeide, dele ressurser og hjelpe hverandre hvis noe skjer.
Snakk om beredskap på årsmøtet og i andre informasjonskanaler, oppfordre beboerne til å ta kontakt med naboene for å tilby eller be om hjelp og vurder muligheten for å lage felleslager med enkle beredskapsartikler.
Beredskapslager
Den enkelte beboer har ansvar for egenberedskap i egen bolig. Styret har ikke plikt til å etablere felles beredskapslager, men i mange borettslag og sameier er lagringsplassen begrenset. Derfor kan styret ta initiativ til tiltak som gjør det enklere for beboerne å være forberedt.
Spørsmål og svar om beredskapslager
Ja, men det er ikke et krav. Styret kan for eksempel vurdere å ha et felleslager med vann og enkelt beredskapsutstyr som DAB-radio, lommelykter, batterier og førstehjelpsutstyr. Dette er gjerne mest aktuelt i boligselskap hvor beboerne har begrenset med lagringsplass.
Hvis styret etablerer et felles lager, må det også avklares hvem som følger det opp. Det gjelder for eksempel kontroll av utstyr og utskifting av varer med holdbarhetsdato. Det er mest nærliggende å tenke at styret har ansvar for dette.
Et felles beredskapslager må ikke nødvendigvis vedtas på årsmøte eller generalforsamling.
Men:
Hvis etableringen av beredskapslageret innebærer større fysiske endringer, betydelige kostnader eller økonomiske forpliktelser for fellesskapet, bør saken legges frem for årsmøtet/generalforsamlingen til godkjenning.
Nei, per nå finnes det ingen offentlige tilskuddsordninger for boligselskap som ønsker å utarbeide et beredskapslager.
Strømbrudd
Ved et langvarig strømbrudd blir det fort både mørkt og kaldt, spesielt på vinterstid. Ved en krise er dette en av de mest realistiske scenarioene vi kan oppleve.
Styret har ikke et operativt ansvar, men skal bidra til oversikt og god informasjon. Dette innebærer å kjenne til byggets sårbarheter, informere beboerne om eget ansvar og sikre at fellesarealer og grunnleggende beredskap er så godt ivaretatt som mulig.
Spørsmål og svar om strømbrudd
Styret bør vite hvordan strømbrudd påvirker bygget, og ha en plan for hvordan beboerne får informasjon hvis strøm og mobilnett er nede.
Ved strømbrudd kan flere funksjoner stoppe samtidig, som oppvarming, varmtvann, ventilasjon, heis og elektroniske låsesystemer. Selv korte brudd kan få konsekvenser.
Hver enkelt beboer bør vurdere å ha tilgang til en alternativ varmekilde som ved, gass eller parafin. I en bolig kan du normalt oppbevare inntil 10 liter brannfarlig væske og 55 liter brannfarlig gass. Vær likevel oppmerksom på at noen boligselskap kan ha vedtekter som forbyr oppbevaring av brannfarlige stoffer i boligen.
Her kan du lese mer om regler for oppbevaring av gass (DSB.no)
I tillegg er det lurt å ha lommelykt, DAB-radio, ekstra batterier, stearinlys, fyrstikker og gjerne en powerbank til mobil.
Tilfluktsrom
I Norge skiller vi mellom private og offentlige tilfluktsrom.
Flere borettslag og sameier eier private tilflukstrom til bruk for beboerne. I slike tilfeller er styret ansvarlig for å:
- Sikre skilting til rommet
- Ha skriftlige instrukser for drift og klargjøring utarbeidet og hengt opp på plasser det er naturlig i boligselskapet
- Teste et eventuelt nødaggregat tilknyttet rommet hver tredje måned.
- Utføre årlig kontroll og vedlikehold av rommet
Tilfluktsrommene skal kunne tas i bruk på 72 timers varsel og man skal kunne opphold seg i tilfluktsrommet i minst seks timer. Det betyr at det også må være tilgjengelig vann.
Spørsmål og svar om tilfluktsrom
Nei. Styret må ikke lagre vann fast i tilfluktsrommet. Men dere må kunne skaffe og lagre vann når rommet skal tas i bruk. Man skal kunne oppholde seg i tilfluktsrommet i minst seks timer.
På grunn av sikkerhetshensyn er Sivilforsvaret restriktive med å dele lister over private tilfluktsrom. Spør styret hvis du er usikker på om ditt boligselskap har tilfluktsrom.
Private tilfluktsrom er beregnet for personer som normalt oppholder seg i bygget eller på eiendommen (for eksempel borettslag, skoler eller arbeidsplasser). Det er eier av bygget som har ansvar for vedlikehold og klargjøring.
Offentlige tilfluktsrom er åpne for alle som befinner seg i området, og brukes særlig i byer og tettsteder. Disse eies av kommunen, mens Sivilforsvaret har ansvar for drift og klargjøring i en beredskapssituasjon
Beboere som kan ha ekstra utfordringer ved lengre strømutfall eller hvis boligen må evakueres har selv et ansvar for å informere styret og naboer om dette på forhånd.
Har du funksjonsnedsettelser, så kan det være lurt å ta en titt på denne veilederen fra DSB.