Batebloggen
Vær sparsom – og raus

Vær sparsom – og raus

Nybegynner på kjøkkenet? Utrivelig sum på kassalappen? Ryfylkekokken Frode Selvaag vet råd for begge deler, både til hverdags og til jul.

Tekst: Elisabeth Straumøy, Impress

Publisert: 22.12.2023

Start enkelt!

– Når du skal lære deg å lage mat, styr unna de mest kompliserte oppskriftene, velg ting som er lett å lykkes med. Start for eksempel med norsk tradisjonsmat. Sett på ei fårikålgryte, det klarer alle! Når den står og putrer så kan du kanskje gjøre deg mer flid med å bake ei god eplekake til dessert, foreslår Frode Selvaag.

– For bare et par generasjoner siden var de flinkere med tradisjoner, og matsvinn hadde de ikke. Min farmor synes det er grusomt med en egen matavfallsboks, og min oldemor hadde ikke skjønt poenget med noe sånt. Mens vi kaster stadig mer mat i denne dunken. Altså, det kommer en hel lastebil og henter mat! Det er virkelig mye vi kan gjøre med matsvinnet vårt. Lære oss å ta vare på maten og ikke handle for mye. I dag kaster vi hver femte handlepose. Det hadde de ikke råd til før – og vi har vel ikke det i dag heller!

Brun saus på Instagram

Selvaag ser antydninger til at vi er mer på jakt etter grunnkunnskap om mat: – Arne Brimi har for eksempel slått vanvittig an på Instagram, han har over 100 000 følgere. En av de mest sette filmene hans er den om brun saus! Det viser jo at dette vil folk ha. Folk trenger å lære seg å lage disse basic tingene.

Ryfylkekokken Frode Selvaag tror på å samles rundt måltidet, se litt til fortiden – og senke ambisjonene.
Foto: Justyna Stachon, Impress

Ta en potet

– Jeg tror på at vi må spise mer av det som finnes rundt oss lokalt og nasjonalt. Arne sa i en av i instavideoene sine at han egentlig ikke ville høre så mye om at folk i Norge har dårlig råd, før potetsalget gikk opp. Det er et godt bilde, for poteter er billig, ekstremt næringsrikt, og det er lokalt. Vi burde spise mye mer av det. Vi må dessuten drøye maten mer som man gjorde før, spise mye grønnsaker og tilbehør, og mindre protein – kjøtt og fisk.

Selvaag vil slå et slag for at vi tar med oss det beste fra «før i tiå» og bruker det nå. – Før var de kjempesmarte og veldig dyktige på å utnytte maten. Potetkaker og lomper kom jo fordi det var potetrester. Klart du ikke kastet potet! Du blandet dem med bittelitt mel, stekte på ei takke og så hadde du en ny ettermiddagsrett eller kaffimat. De levde på en helt annen måte, og vi må kanskje ta med oss litt av den stilen i dag.

Kunnskap og planlegging

– Hvis du har litt kunnskap om hvordan du kan lage deg sunne, enkle, rimelige måltider hjemme, så trenger du ikke kjøpe de ferdige tingene, og da sparer du penger. I tillegg må vi være flinke til å planlegge. Lager du lapskaus eller kjøttsuppe så er jo den kjempefin å fryse ned. En stor porsjon blir dyr der og da, men du må se på verdien av alle middagene du vil få ut av det.

– Bruk billigdiskene med varer som nærmer seg utløpsdato. Mandagene der er gull verdt! Jeg har kjøpt mye bra mat på mandagene, hel kylling og hel and. De må jo bli kvitt det. I Sverige har de gått mye lengre enn oss, der er butikkene pålagt å fjerne emballasjen og kompostere mat som de kaster.

Tips!

Saltet eller røkt svineknoke er noe av det billigste kjøttet du kan kjøpe. Sørg for å få mye ut av det, kjøtt og kraft, og sågar fettet som du kan ta av kald kraft og bruke til å steke med. (Man brukte jo ikke smør til steking før i tiden, man brukte dyrefett. Smør var dyrt, en handelsvare.)

Sosialt rundt maten

Men hva med matgleden oppi alt dette, får vi ivaretatt den samtidig som vi snur på kronene våre? Selvaag svarer ved å trekke frem det sosiale, både ved tilberedning og deling av måltidene:

– Matglede er vanskelig å skape alene, synes jeg. Er du student, bor du ofte tett på andre. Kom sammen og lag mat! Vennegjenger som gjør det får en skikkelig boost i vennskapet sitt. Matglede finner du definitivt ved å være sammen, skape og dele et måltid. Be folk ta med ulike ingredienser, så blir det ikke så tungt økonomisk. Og ha gjerne som mål at alle får med seg en ekstra middag hjem etter økten.

– Å samles rundt måltidet er virkelig verdifullt. For da er vi like, spesielt når vi deler den samme maten. Gå vekk fra tallerkenservering og den litt pretensiøse restaurantfeelingen som alle skal skape hjemme – nei, frem med gryta på bordet, og send maten rundt, for det er da interaksjonen skjer, da snakker vi sammen, og da legger vi vekk disse her (Selvaag vifter med mobilen).

Spiselige julegaver

Kokken oppfordrer også til å komme sammen og lage sin egen sild, gravlaks eller annet pålegg nå som julen er her: – Lag julegaver samtidig – de spiselige gavene er mye mer verdt nå enn de var før. Det er jo ingenting som er så kjekt som å få noe til jul som du kan nyte og kose deg med, som andre har brukt energi på, kontra å få en vase eller noe som alle andre har. Ei krukke med gode serinakaker eller et lite glass med pepperkaker – det har jeg tro på.

– Når du blir bedt bort til jul er det kult å kunne si – vet du hva, jeg har ikke vært og kjøpt en ting til deg, men jeg har med to glass sild som dere kan ha til frokost i morgen.

Rødkål

1 kg rødkål
2 dl solbærsaft
1 dl rødvinseddik
1 ts karve
1 ts salt

Del kålen i to, skjer på midten slik at du delar stilken i to. Så legg du den flate sida ned. Då ligg kålen godt på fjøla når du skal kutte. Skjer i tynne skiver, ca 0,5 cm tjukke.

Ha alt kålen, saft, rødvinseddik, karve og salt i ei gryte. Set på lokk og kok opp. Skru ned varmen, la kålen koke om lag ein time på roleg varme uten lokk, det skal så vidt putre i gryta. Lukta er herleg.

Smak til og juster med eventuelt meir salt og kanskje litt nykverna svart peppar om du likar det. Eg likar å ha litt ribbefeitt i rødkålen når den er ferdig. Då vert den så blank og fin.

Ha i bokser og frys ned om du lagar dette i god tid før jul.