Sparing, frihet og forventninger

– Vi har et mål vi har satt oss, et beløp for alle tre barnebarna som vi gjerne vil nå innen de fyller atten, forteller Arie van den Top. Han og kona Ella van Lingen kom i tanker om fremtiden da de fikk sitt første barnebarn, Kasper, for fire år siden. Ella utdyper:

– Vi prøvde å se for oss presanger til ulike anledninger – år ut og år inn – og følte at det kunne bli utfordrende å treffe riktig for alle hver gang. Foreldrene er forskjellige og har sine meninger om hvilke gaver som egner seg. Dessuten bor vi en flytur unna to av barnebarna og det er ikke så lett å ta med seg en sparkesykkel i kofferten.

Det blir litt sånn, er gaven stor nok? Viktig nok? Hva gir man egentlig?

Den egentlige presangen

– Kombinert med tanken på nærmest en overdose av ting og tang, landet vi derfor på at vi har med oss noe smått – en bok, en lekebil – når vi kommer på besøk, mens den egentlige presangen settes i fond, forteller Ella. Hun understreker samtidig at de naturligvis synes at alle må gjøre det som passer best for dem.

Gyllen middelvei

De har valgt seg en gyllen middelvei med hensyn til risiko i sparingen:
– Vi investerer i fond med nøytral risiko, med god spredning og en blanding av aksjer og obligasjoner, sier Arie. Han jobber selv med forvaltning av spareporteføljer og mener at man kan være fornøyd med en avkastning på 5–6 prosent. Så lenge man har en lang tidshorisont, vil sparing i fond i det store og det hele lønne seg, mener han. Apropos tidshorisont:

Garderer seg mot krasj

– Når barna blir 14–15 år gamle kommer vi til å sette et beløp til side, og fjerne risikoen for dette. Skulle det skje noe slik at aksjemarkedet krasjer et år eller tre før de skal få pengene, rekker vi nemlig ikke å tjene gevinsten tilbake igjen.
Besteforeldrene har også diskutert hva som skal skje på attenårsdagene. De har bevisst ingen betingelser knyttet til pengegaven. Det er på mange måter et verdispørsmål.

Frie tøyler

– Mye kan skje på atten år. Sett at barnebarna lever helt forskjellige liv når de vokser til, og vi kjenner oss bedre igjen i den ene enn i den andre. Uavhengig av hvordan de er eller hvordan de lever, ønsker vi ikke å gjøre noen forskjell på dem, forteller Ella.

– Når det er sagt må vi ta konsekvensen av det og akseptere hvis den ene inviterer vennene sine med på restaurant og spiser pengene opp, ler hun. – Eller kanskje en vil gi alle pengene til en god sak? Poenget er at vi vil gi dem friheten til å velge noe ekstra, noe spesielt til seg selv. Selvfølgelig vil vi sette pris på det om pengene går til det vi voksne anser som fornuftig, for eksempel førerkort eller møbler til studenthybelen. Men alt er lov.

Avsløringen

De kommer til å diskutere med foreldrene når tidspunktet er inne for å avsløre spareprosjektet for barnebarna. Så langt tror Kasper det hele handler om å plukke fargerikt innpakkede gaver ut av kofferten, og hans lillesøster og søskenbarn vet ennå ikke hva en gave er for noe.

Begge har med seg en bevissthet rundt sparing fra barndommen av. Arie var bestandig den i kameratgjengen og av brødrene sine som hadde litt til overs. – Da vi dro til Spania da vi var rundt 20, måtte jeg låne ut penger til reisekameratene etter en uke.

Klausul i testament

Ella og Arie har kanskje vurdert flere eventualiteter enn mange. De har satt opp testament hvor det er spesifisert at disse sparepengene skal gå direkte til barnebarna. Uten en slik klausul hadde pengene gått inn i det generelle arveoppgjøret og tilfalt barn og andre tilgodesette.

– Vi håper og tror at vi får oppleve den dagen de blir myndige alle tre, men man vet aldri. Vi synes det er godt å sikre seg, sier Ella. – Vi får ikke fulgt dem hele livet gjennom, men vi gleder oss over å vite at de kommer til å bli glade for dette.

Og beløpet? Det koser de seg med å holde hemmelig. – Straks Kasper får vite det, blir det riktignok også røpt for de to andre, ler Arie. – Til dess ser vi frem til å fortelle ham hva som blir bare hans.

Får skryt

Arie og Ellas sparing til barnebarna får skryt av DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

– Ja, det er en veldig god idé å spare på vegne av barn og barnebarn, og gjerne starte fra de er små, sier Sandmæl.

I tillegg til fondssparing, mener Sandmæl det kan være lurt å opprette en sparekonto som alle kan sette inn penger på.

– Undersøkelser vi har gjort i DNB viser at barns ønskelister blir stadig kortere. De har alt de trenger, og mange ønsker seg penger i stedet. Pengegaver blir også en stadig mer vanlig ting å gi bort. Derfor kan det være lurt å ha en konto som gavegivere kan sette inn peger på, råder Sandmæl, som også vil anbefale å opprette en konto for boligsparing, en BSU.

– Her får du bedre rente, og det er en fin måte å hjelpe barna inn på boligmarkedet, sier forbrukerøkonomen.