Slik kommer du nærmere boligdrømmen

Men ifølge banksjef Konrad Kvitvær i Rogaland Sparebank er det sjelden bare én stor avgjørelse som får unge inn på boligmarkedet. Det er de små valgene du tar i dag som blir avgjørende for hvor raskt du kommer deg dit. Konrad vet hva han snakker om. Han har i flere år hjulpet unge førstegangskjøpere med å planlegge seg inn på boligmarkedet. Erfaringen hans er klar: Gode vaner slår skippertak hver eneste gang.

Så, hvor begynner jeg?

De fleste unge drømmer om egen bolig, men vet ikke riktig hvor de skal begynne. Kanskje med BSU? Fonds­sparing? Bufferkonto? Eller må du egentlig se deg om etter en ny jobb der du tjener mer?

– Det handler først og fremst om å komme i gang, sier Konrad. – Mange tror de må tjene så mye før det er noen vits å spare i det hele tatt. Men det viktigste er egentlig bare å begynne. Over tid blir små beløp mye mer enn folk flest tror. Sparer du 500 kroner i måneden, blir det 6000 kroner i året. Det viktigste er å få seg gode vaner.

BSU: Den smarteste kontoen du kan ha

Hvis du har hørt folk snakke om BSU uten helt å vite hva det er, er du ikke alene. BSU står for Boligsparing for ungdom. Det er en sparekonto som er laget spesielt for deg som ønsker å spare til bolig. Pengene er låst til boligformålet, men til gjengjeld får du bankens beste sparerente og skattefradrag i tillegg. Det er denne gullkantede kombinasjonen som gjør BSU til en favoritt blant økonomirådgiverne. Du kan spare opptil 27 500 kroner i året på denne måten, med en samlet sparegrense på 300 000 kroner.

Og hvis du tenker at du allerede er litt sent ute? Da har Konrad en oppmuntrende beskjed:

– Det er egentlig aldri for sent å starte. Jo tidligere du begynner, jo bedre. Men du kan ha BSU helt til du fyller 33 år. BSU kan være starten på egenkapitalen du trenger. Og om du allerede har bolig, kan pengene fortsatt brukes til å ned­betale boliglånet. Eller til oppussing og vedlikehold. Ta kontakt med banken tidlig i prosessen, oppfordrer han. – Vi kan hjelpe deg med en plan, og i noen tilfeller finnes det løsninger folk ikke er klar over.

Hva er BSU?

BSU står for Boligsparing for ungdom, og er for deg som er under 34 år og ønsker å bygge startkapital til den dagen du skal kjøpe bolig.

Når du skal kjøpe din første bolig, må du ha 10 % egenkapital. De aller fleste må spare for å innfri dette kravet, og BSU er laget for å gjøre det lettere. Med BSU har du flere fordeler:

• Spar inntil 27 500 kroner hvert år
• Total spareramme kr 300 000
• 10 % skattefradrag på alt du setter inn på BSU-kontoen
• Bankens beste sparerente

Tips: Spar litt hver måned, så blir det enklere å fylle opp BSU-kontoen din.

Den dyreste kaffen

Det er lett å tro at det er de store kjøpene som gjør det vanskelig å spare. Ny mobil. Ny TV. Sydenferie. Men oftest er det andre ting som spiser opp sparekontoen. – Den dyreste kaffen er den du kjøper hver dag, poengterer Konrad. – En kaffe til rundt 60 kroner hver ukedag blir faktisk over 22 000 kroner i løpet av et år. Det betyr selv­følgelig ikke at du ikke skal unne deg en cappuccino eller spise lunsj ute. Men slike småkjøp føles sjelden dyre og har en tendens til å bli vaner, og da blir de kostbare. Ikke dra på butikken når du er sulten! ler han.

Hvor blir egentlig pengene av?

– Et annet godt råd er å gå gjennom kontoutskriftene dine minst én gang i året. Hva bruker du egentlig penger på? Er det abonnementer du ikke trenger, har forbruket ditt endret seg? spør Konrad. – Mange betaler fortsatt for strømmetjenester de ikke har brukt siden den serien de «skulle se en dag». Eller et medlemskap de glemte å avbestille. Hver for seg er utgiften kanskje liten, men samlet blir det fort flere tusen kroner i året, understreker han.

Samtidig er banksjefen opptatt av at sparing ikke betyr at du må kutte ut alt som er gøy. Det er viktig å kose seg også, mener han. Men det kan være lurt å tenke litt fram i tid. Hvordan ønsker du at økonomien din skal se ut om fem år?

– Et enkelt budsjett er et godt hjelpe­middel. Sett av penger til sparing først, og så kan du planlegge hvor mye du ønsker å bruke på reiser, konserter, kino eller andre ting som gjør hverdagen litt kjekkere.

Bufferkontoen: din beste venn

Før du setter inn alle pengene du har på BSU, mener Konrad det kan være lurt å få en bufferkonto på plass. – Buffer­kontoen er kanskje den minst spennende kontoen du har, men kan fort bli den viktigste, sier Konrad.

Det er viktig å tenke langsiktig og spare til bolig, men alt det der ryker hvis du ikke har satt til side noen penger til den dagen bilen må på verksted, mobilen blir knust eller du får en uventet regning.

Fastrente eller flytende?

Når du en dag skal kjøpe bolig, møter du mange nye ord. Egen­kapital, belåningsgrad, styringsrente. Et av de første valgene du må ta, er om du vil ha fast eller flytende rente. Kort fortalt endrer den flytende renten seg med styringsrenten som Norges Bank fastsetter. Går styringsrenten opp, blir boliglånet dyrere. Og går den ned, blir de månedlige kostnadene lavere.

Velger du fastrente, låser du renten for en bestemt periode, vanligvis tre, fem eller ti år. Da vet du nøyaktig hvor mye du skal betale hver måned. For mange gir det en ekstra trygg­het, fordi de slipper å bekymre seg for renteendringer. Konrad synes alle førstegangskjøpere bør tenke gjennom om fastrente kan passe for dem.

– En renteøkning merkes godt på lommeboka, men med fastrente vet du hva boligen koster deg hver måned, og det gjør det enklere å planlegge økonomien, forklarer han.

Fond: Tiden er på din side

Hvis boligkjøpet ligger noen år fram i tid, kan det være smart å la pengene jobbe litt for deg. Da kan fond være et lurt alternativ. – Skal du spare i aksjefond, bør du helst ha en tids­horisont på fem år. Du må tåle at fondet går litt opp og ned, og ha litt is i magen, sier Konrad. – Historien viser at du ofte får mer igjen for pengene dersom du sparer over tid og er villig til å ta litt risiko.

Men han understreker at fond ikke passer for alle. Hvis du skal bruke pengene om et år eller to, er en vanlig sparekonto det tryggeste valget.

Du trenger ikke kunne alt

For mange unge er terskelen høy for å kontakte banken. – Ikke vær redd for å snakke med banken om for eksempel boligkjøp og sparing. Vi forventer ikke at du kan alt. Det er derfor vi er her, sier Konrad. – Et møte med banken handler ofte om å legge en god plan. Kanskje er boliglånet ett år unna, kanskje fem. Det er enklere å jobbe mot et mål når du vet hva som skal til for å nå det.

Noe av unges usikkerhet i møte med banken kan skyldes at personlig økonomi får lite plass i skolen, tror Konrad. Det er litt synd, for vi skal jo alle håndtere penger, betale regninger og ta økonomiske valg i livet. Derfor har foreldre en viktig oppgave: – Snakk om økonomi hjemme, særlig før ung­dommen fyller 18 år, da de blir myndige og får muligheten til å ta opp lån og kreditt.

Kjøpe bolig med en kompis?

Når boligprisene er høye, kan det være fristende å kjøpe bolig sammen med en venn. På papiret kan det virke som en god løsning, men det kan være lurt å tenke seg om.

– Livet forandrer seg. Kanskje får en av dere en kjæreste, ønsker å flytte til en annen by eller flytte til noe større. Hvis den andre ikke har muligheten til å kjøpe ut den som vil videre, kan det fort bli en vanskelig situasjon, sier Konrad, som understreker at det ikke i seg selv betyr at det er en dårlig idé å kjøpe bolig sammen med en venn. – Jo mer dere avklarer på forhånd, desto mindre er risikoen for konflikter senere. Lag en god avtale fra starten av.

Én vane om gangen

Når du ser på dagens boligpriser, er det fort gjort å bli pessimist og tenke at løpet er kjørt. Men for å oppsummere: Sånn er det nødvendigvis ikke. Det viktigste er ikke hvor stort det første steget er, men at du tar det. Det handler ikke om å si nei til alt som er gøy. Det handler om å ta noen bevisste valg og bygge gode vaner over tid.

– Ikke vent til økonomien er perfekt. Den dagen kommer kanskje aldri. Start med det du har, og bygg videre derfra, sier Konrad Kvitvær. – Boligdrømmen bygges én vane om gangen.

Tre gode råd

1. Start tidligere enn du tror du trenger. Tid er en av de viktigste faktorene når du skal spare. Små beløp vokser seg store når du starter tidlig.

2. Ta vare på hverdagsøkonomien. Ha en bufferkonto. Vær bevisst på småkjøpene og lag et budsjett du faktisk klarer å leve med.

3. Spør om hjelp. Du trenger ikke kunne alt om renter, fond, boligkjøp og egenkapital før du tar kontakt med banken. En prat med banken kan gi deg en god plan, og gjøre boligdrømmen mindre fjern.