Optiker med øye for kreativ turmat

All mat smaker bedre i naturen

– Det er mest fordi all mat smaker bedre i naturen, sier hun. – Sansene er åpne, du sitter ikke med nesen i mobilen. Egentlig er det helt vanlig mat, men folk blir så fornøyde når de får noe annet enn pølse i brød.

Flotte turområder

Gramstad er et perfekt utgangspunkt for mange opplevelsesrike turer for barn og voksne. Turen til Kubbetjørn er for eksempel ikke så krevende. Her kan du ha med barnevogn, og det er tilrettelagt med grill og gapahuk, benker og bord. Flere av toppturene til omkringliggende nuter og fjell er forholdsvis enkle, men det finnes også mer krevende turløyper for små og større barn som ikke skygger unna noen utfordringer.

Vi trenger ikke alltid å dra så langt heller. – Det er bedre med en kort tur enn ingen tur, sier Hilde, da vi møter henne ved gapahukene, ikke så langt fra Gramstadtunet. I hånden har hun spiselige vekster som hun har plukket med seg underveis: røsslyng, rognebær, tyttebær og blåklokke.

– Visste du at blåklokke er spiselig? spør hun, og vi aner konturene av det som skal bli et ordentlig spennende, lærerikt, inspirerende og velsmakende møte i skogen.

Instagram og kokebok

Det er nesten ikke til å tro alt som får plass i en vanlig tursekk, slår det oss, idet Hilde legger utstyret ut på langbordet. Stormkjøkken, to gassbeholdere, kopper og kar, bestikk og bager, termoser og matvarer, og mere til. – Det gjelder å pakke smart, sier hun mens hun monterer stormkjøkkenet, og understreker at det slett ikke er nødvendig å kjøpe alt utstyret selv. Frilager har nemlig masse utstyr til låns og leie.

– Jeg har jo lyst på alt mulig av utstyr selv også, men er samtidig opptatt av å vise alt du kan få til med enkle midler, og at det ikke nødvendigvis trenger å koste så mye. Bruk det du har!

Og så heier hun på de lokale. Hun bruker lokale virksomheter, lokalt produsert utstyr. Trefjøla hun har med seg, er det for eksempel en kar fra Sandnes som lager. Den tåler fint blåbær. Men lakmustesten er rødbeter, mener Hilde, og det har hun ikke prøvd ennå. Og maten skal være kortreist. Eller så reiser Hilde selv til maten. Det er alltid kjekt å sanke litt underveis.

Pandemiprosjekt

Men altså, la oss ta det fra begynnelsen. Hilde Grøtte er egentlig optiker, det er det som er jobben. Men hun har alltid vært glad i å lage mat, og friluftsinteressen har hun hatt siden hun var i tenårene, etter å blitt tatt med ut på tur av foreldrene gjennom hele barndommen. Siden hun trives godt med å lære bort ting, har hun i noen år til og med tatt permisjon fra jobben for å bli med på leirskole. Dessuten har hun holdt en rekke kurs for Turistforeningen, blant annet om orientering, allemannsretten, DNT og matlaging.

– Så da koronaen kom og tok oss, satt jeg ute i skogen og laget mat av noen godsaker, og så tenkte jeg: Kanskje det er nå jeg endelig skal få laget denne kokeboken? forteller hun.

Som sagt, så gjort. Hun opprettet først en konto på Instagram, og så ble kokeboken til etter hvert. Den solgte i tre tusen eksemplarer. Gradvis har det blitt til konseptet Ete ute. Under pandemien tok Hilde også et Nyttevekstkyndigkurs gjennom Sopp- og nyttevekstforeningen, og da ble det enda gøyere på tur!

Nyttevekstkyndigkurs

Ute i naturen er vi omgitt av spiselige vekster, særlig av det vi ellers omtaler som «ugras». Mye ugras egner seg godt til matlaging. Vassarve, som før ble brukt mot betennelser og katarrer, er spiselig. Groblad, som er en sårhelende legeplante og gjerne omtalt som «verdens beste ugras», kan godt brukes i salater. Også den dekorative røsslyngen som Nitimen i 1976 kåret til Norges nasjonalblomst, er spiselig.

I fjæra er så å si alt spiselig. Strandarve kan brukes i stedet for agurk, strandkjeks er et godt krydder i salater og tangmelde kan erstatte spinat. Men med ikke akkurat appetittvekkende navn som grisetang og tarmgrønske, krever det kanskje litt tilvenning før vi setter tarelasagne, strandarve-tzatziki og kaffe med tangtrøfler på middagsbordet.

– Første bud er uansett at du aldri må spise noe som du ikke er hundre prosent sikker på, sier Hilde. – Det gjelder for sopp og sjømat og alt annet du høster i naturen.

Ete ute

Siden har det bare ballet på seg med foredrag og kurs for foreninger og lag, bedrifter og organisasjoner. – Et måltid ute er alltid litt spesielt, sier hun. – Du husker hvem som var der, hvordan været var, bekken som klukket i bakgrunnen, endene som landet på vannet, suset i trærne, og alle smakene og samtalene. Det er en helt annen sanse- og smaksopplevelse.

Og det er ikke så avansert som folk kanskje tror. – Det er jo bare å gå i parken eller sette seg i hagen, sier Hilde. – Og du kan egentlig lage hva som helst. Du må bare forberede deg litt. Sånn sett kunne jeg spist ute hver dag, jeg!

Turmat fra hele verden

Hilde Grøtte er også involvert i prosjektet «Turmat fra hele verden», som fellesorganisasjonen Norsk Friluftsliv har tatt initiativet til. Målet er å inspirere flere til å gå på tur.

– Mange utlendinger har gjerne med seg sykt mye mat og helt andre ting i sekken enn oss når de legger ut på tur, sier Hilde. – Noen kan grille kylling og svinekoteletter i bøtter og spann. Mens vi nordmenn, ja, vi har med oss pølser, sier hun med et smil. Men det er ikke ofte pølsene finner veien til hennes turmat.

Til gjengjeld er nordmenn veldig flinke til å komme seg ut i naturen. Tanken er å forene norsk turkultur med internasjonal matkultur. – Det handler om å være litt oppfinnsom, sier Hilde. – Prøve å sette sammen ting på nye måter. Bruke litt ville vekster.

TikTok-lefse i skogen

På menyen i dag står TikTok-lefse, Luksus kantarellsmørbrød og blåbærpai. For anledningen har Hilde fått med seg den svært habile kokkelærlingen Kaia (7 år), som synes det er like gøy å lære som Hilde synes det er å lære bort.

– Jeg liker godt å ha matkurs for barn, sier hun. – Når de blir involvert i matlagingen, så spiser de jo alt, og det er ikke så farlig om det kommer furunåler eller en maur i maten.

Det virker så lett, alt det Hilde gjør og tilbereder. Hun baserer seg ofte på ting hun har hjemme og rester hun ønsker å få spist opp. Dette er noe hun brenner for. Hun kjenner en oppriktig glede av å få brukt opp matrestene, og blir ekstra glad hvis hun også klarer å lage noe virkelig godt av dem. Ingrediensene til TikTok-lefsa er for eksempel en vanlig hvetetortilla og salami, ruccula og revet ost som hun hadde liggende i kjøleskapet.

– Vanligvis bruker jeg pizzasaus eller pesto, sier Hilde. – Men det hadde jeg ikke, så da blir det soltørka tomater. Kanskje litt voksent i smaken? undrer hun, men blir straks beroliget av assistenten.

– Det blir sikkert godt fordi om, sier Kaia.

– Du kan egentlig putte hva du vil på lefsa, så lenge den ikke blir for tykk, sier Hilde, som deretter lærer oss «brettetrikset». – Oi! Den rømmer! utbryter Hilde, da hun bretter lefsa.

– Kanskje den ikke vil bli spist? foreslår Kaia.

– Det fine er at lefsa kan spises rett fra steikepanna, sier Hilde. – Sånn, er det noen som vil smake?

Luksus kantarellsmørbrød

Til Luksus kantarellsmørbrød er det bare å gå i skuffen og hente litt gammelt brød, som du rister i pannen. Litt av luksusen er sitronoljen; syre med sopp er alltid godt. Traktkantarellene har hun plukket «på et hemmelig sted i nærheten». Hun blander kesam med pepperrot og smører ut over brødskiva, drysser salt og pepper over. Det smaker helt fantastisk!

– Det er lenge siden jeg har hatt en så god lunsj! sier fotografen.

– Hvem som helst kan lage dette, mener Hilde.

Det kan så være. Men man må jo finne soppen først.

Hildes tips

• Tenk gjennom menyen på forhånd.
• Hvis du ikke vet hva du skal lage: ta en kikk i kjøleskapet! Alt smaker uansett alltid mye bedre ute. Det er det enkleste tipset: Hvis du har litt kjedelig mat hjemme, ta den med deg ut!
• Unngå matsvinn, utnytt restene!
• Pakk bare med det du trenger. Så blir det mindre å bære og færre rester.
• Hvis du bruker gass; tenk ut en meny som går litt fortere å lage.
• Hvis du lager mat på bål, blir du nok sittende en stund og kan planlegge en meny som tar litt lenger tid.
• Husk du kan finne mye spiselig langs stien. Det er mye mer næringsstoffer i de ville vekstene.
• Hovedregel: Aldri spis noe du ikke er hundre prosent sikker på. Det gjelder for sopp og alt annet.
• Ta alt av søppel og matrester med deg hjem igjen! Bruk gjerne hundeposer til avfallet.

Blåbærpai

Til dessert varter Hilde opp med blåbærpai. For sikkerhets skyld i to varianter, en med knust kjeks og en med crunchy smuldredeig. Og en uventet, men svært kjærkommen overraskelse på toppen.

– Det er så mange morsomme måter å spise blåbær på! sier hun entusiastisk. Hun har plukket blåbærene selv også, og har ellers med seg havregryn, smør, mel, kjeks og sukker i helt passelig tilmålte porsjoner.

Og så har hun med seg en overraskelse. Iskrem! Hvordan er det mulig? Trikset med iskremen er at termosen legges uten lokk i fryseren en times tid før turen, og så har du isen oppi rett før du skal gå. Da holder iskremen seg en god stund, i dette tilfellet i godt over halvannen time.

Og sannelig kommer ikke blåklokkene til sin rett også! Sammen med tyttebærene som hun fant langs stien, blir dette den delikate og spiselige pynten på desserten. – Jeg klarer ikke å la være, sier Hilde. – Det må være to tyttebær i hvert fall. For fargens skyld.

Alt smaker aldeles nydelig! Ordentlig kaffe kokt på kjele over bål eller primus, drukket i skogen til fuglekvitter, suset fra trekronene og sildrende vann i bekken, er den beste kaffen du kan få!

Alt blir med hjem

Hilde er opptatt av ikke å sette spor etter seg. Alt skal bli med hjem, søppel og matrester skal ikke ligge igjen. Vanligvis tar hun også oppvasken i det fri. Hun har alltid med seg litt kjøkkenpapir som hun kan tørke av utstyret med. Og hundeposer til å ha avfall og matrester i. – Det skal ikke vise igjen etterpå at vi har vært her, sier hun.

Gleden ved å dele

Friluftsglede og kreativ matlaging i naturen har etter hvert blitt mer en livsstil enn en hobby for Hilde Grøtte, som trives svært godt med å organisere noe som andre kan inspireres av, ta med seg og ha glede av etterpå.

– Det er en sterk og helt oppriktig glede som sitter langt inni meg, sier hun. – Eller som sønnen min sa, da han var liten: Å, jeg blir så glad i hjertet mitt!

Og det ble virkelig vi som fikk bli med Hilde ut i eventyrskogen også! Vi fikk en ellers helt alminnelig hverdag forvandlet til noe ganske utenom det vanlige.