Helge Hamre, DNB Markets
Helge Hamre, DNB Markets

Hva skjer med økonomien?

Det er spørsmålet alle stiller seg etter betydelig prisvekst og fire renteoppganger så langt i år. Vi har tatt en prognoseprat med DNB.

Tekst: Cecilie Birkeland
Publisert: 22.9.2022
Lyspære
Oppdatering

Denne artikkelen ble publisert 23.09.22 da styringsrenten var 2,75 %. Styringsrenten har i ettertid blitt endret i flere omganger.

Vi skal helt tilbake til 80-tallet for å finne en like høy inflasjon* som vi har i dag. Denne uka hevet Norges Bank styringsrenta for fjerde gang i år til 2,25 prosentpoeng. De fleste av oss begynner å kjenne det på lommeboka, og spørsmålet alle stiller seg, er; hva skjer nå?

Vi utfordret Helge Hamre i DNB Markets til å fortelle hva banken ser i spåkula:

– Våre analytikere tror styringsrenta skal opp ytterligere et halvt prosentpoeng – til 2,75 prosent – i løpet av høsten. På dette punktet tror vi summen av renteøkningen og prisstigningen ellers i markedet vil bremse kjøpekraften tilstrekkelig til at renteveksten flater ut – og at vi til og med vil kunne se en reduksjon igjen neste år, sier han, og understreker:

– Men, utfallsrommet er større enn på lenge. Dette er en prognose, og ingen fasit.

Illustrasjon av DNBs prognose for styringsrenta de kommende årene
Den lysegrønne streken viser DNBs prognoser for styringsrenta. Den lyse kurven henviser til Norges Banks rentesignaler fra rentemøtet 18. august. Kilde: Norges Bank / Refinitiv Datastream / DNB Markets
Nyhetsbrev fra Bate
Nyttige artikler for deg i styret

Abonner på nyheter fra Bate og få siste nytt rett i innboksen.

Abonner på nyhetsbrev

I kjølvannet av korona

For å forstå hvordan vi havnet der vi er i dag, må vi spole tilbake til våren 2020. Da tok koronapandemien grep om samfunnet, og skapte stor økonomisk usikkerhet. For å stimulere til aktivitet, ble styringsrenta for første gang satt helt ned til null prosent.

– I ettertid har det vist seg at mange sparte penger og fikk det bedre i koronaperioden. Med gode utsikter til å tjene penger, ble også arbeidsmarkedet – og dermed lønningene – styrket, forteller Hamre. 

– Samtidig skapte korona en del flaskehalser, og mange bedrifter har vært nødt til å tenke annerledes om blant annet lagerhold og produksjon. Det har gitt økte kostnader, som vi nå ser igjen i høyere priser på varer og tjenester.

Lav styringsrente trenger ikke bare være positivt. Det øker også risikoen for at inflasjonen vil stige. I skrivende stund er den årlige inflasjonen på 6,8 prosent. Det betyr enkelt forklart at tjener du det samme som i fjor, må du betale 6 kroner og 80 øre mer for de varene som kostet 100 kroner for et år siden. Kjøpekraften din er svekket.

–Norges Bank ønsker en stabil inflasjon, og styrer mot et mål om to prosent kjerneinflasjon**, sier Hamre, og legger til:

– Når vi sier at vi tror renta vil stabilisere seg på 2,75 prosent, er det fordi vi tror summen av denne renteøkningen og prisstigningen i markedet vil være nok til å bremse kjøpekraften og kjøle ned økonomien tilstrekkelig til at dette målet er innen rekkevidde. Vi ser allerede en endring i tankemønster hos mange av våre unge kunder – fra å tenke «hvor mye kan jeg låne», til «hvor mye lån kan jeg betjene». Unge ber nå også om rådgivningssamtaler i større grad enn tidligere, påpeker han.

Hvor går tålegrensa?

– Hva er det beste rådet du kan gi til styremedlemmene som nå skal budsjettere for 2023?

– Styret bør diskutere hvor tålegrensa går. Er økonomien stram, kan det være fornuftig å binde renta på deler av gjelden – ikke for å spare penger, men for å ta bort risikoen for at renta blir høyere enn det borettslaget eller sameiet kan betjene, råder Hamre.

Liv Marie Stangeland, leder for kunderådgivning i Bate, anbefaler alle å ta en grundig titt på perioderapporten fra august 2022, som blir tilgjengelig på økonomisiden i Portalen i løpet av de neste ukene.

– I starten av rapporten kan dere lese om hvordan vi vurderer økonomien i boligselskapet. Det gir dere et godt utgangspunkt for å diskutere tålegrensa og jobbe med budsjettet for 2023, tipser hun.

Og om noen skulle være i tvil;

– Med mindre dere styrer et borettslag med IN-lån***, har styret myndighet til å binde renta uten å legge det fram som en beslutningssak for årsmøtet eller generalforsamlingen, sier Stangeland, og presiserer:

– Grunnen til at generalforsamlingen må vedta å binde renta i borettslag med IN-lån, er fordi andelseierne blir fratatt muligheten til å innfri lån så lenge renta er bundet.

Lyspære
Ordliste

* Inflasjon: En vedvarende vekst i det generelle prisnivået som gjør at vi får færre varer og tjenester for en bestemt pengesum.

** Kjernefinflasjon: Inflasjonsmål som utelater avgiftsendringer og energivarer fra beregningene.

*** IN-lån: Låneavtale for borettslag hvor det blir gitt mulighet for individuell nedbetaling av fellesgjeld.

Utropstegn
NB!

I denne artikkelen videreformidler vi prognosene til DNB Markets. Andre prognoser, blant annet fra Nordea Markets, er litt mer pessimistiske med tanke på renteutviklingen. Når vi i Bate utarbeider neste års budsjetter, legger vi forsiktighetsprinsippet til grunn og tar utgangspunkt i den mest pessimistiske prognosen til våre samarbeidspartnere. Dette forventer vi vil gi oss margin til å takle markedets utvikling i 2023.


Ønsker dere tilbud på forretningsførsel?

Kontakt oss gjerne! Vi gir tilbud uten forpliktelser.

Synnøve Rønnestad, Bate

Synnøve Rønnestad, salgsansvarlig Sør-Rogaland og Agder
synnove.ronnestad@bate.no / 97 65 21 85

Halfdan Krohn-Brekke, Bate

Halfdan Krohn-Brekke, salgsansvarlig Nord-Rogaland
halfdan.krohn.brekke@bate.no / 92 24 60 49