Bli med på en helt vanlig generalforsamling

Snaut 20 beboere fra det nye borettslaget på Tasta er for anledningen samlet i et lyst, flott felleshus med store vindusflater. Bordene prydes med tradisjonsrike, norske møterekvisita; oppskåret frukt, twist og kaffe.

Øynene rettes mot styrelederen i borettslaget, som står ved siden av en stor skjerm med generalforsamlingens saksliste.

Styreleder Søyland følger opp det initierende kremtet med å ønske de fremmøtte velkommen, før han tar oss gjennom en oppsummering av tiden etter at borettslaget og det tilhørende styret ble opprettet.

Søyland forteller om et nyfødt styret med en trang fødsel. Det er nemlig mye man skal lære seg som nytt styremedlem i startfasen av et nytt borettslag. Men nå det meste fryd og gammen, og styreleden deler ut velvillig ros til sine styrekolleger. Rundt bordene skimtes anerkjennende nikk.

Noen må!

Med Bate som sin forretningsfører har styret for anledningen tilgang til en egen, ekstern møteleder. Styrelederen gir derfor ordet videre til Marion Honerud fra Bate, som har ansvaret for at generalforsamlingen går sin gang.

Møtelederen starter med å ta oss gjennom saklisten, som for anledningen er nokså skral. Det var nemlig ingen innmeldte saker fra beboerne. Likevel er det punkter som må gjennomgås – og det første er å velge ut én av de fremmøte som må underskrive møteprotokollen. Møteleder Marion spør derfor om noen vil ta på seg ansvaret med å gi fra seg en signatur ved møtets slutt.

Alle som har vært til stede i forsamlinger der det skal plukkes ut frivillige fra salen, vet at dette kan være utfordrende. Den første av flere pinlige stillheter under generalforsamlingen er med andre ord et faktum.

Etter noen sekunder sier møteleder Marion: «Noen må», med et bestemt toneleie som avslører at det slettes ikke er første gang hun befinner seg i denne situasjonen.

Til slutt høres: «Jeg kan gjøre det» fra et av bordene.. Møtet kan fortsette.

Tall, tall, tall

Neste punkt på agendaen er registrering av antall møtedeltakere. 15 beboere har møtt opp. Der ramlet jammen også sekstende-mann inn dørene. Møteleder Marion er kjapp med å påpeke at vedkommende må skrive seg på oppmøtelisten, før hun bekrefter: «I dag er vi 16 stemmeberettigede – velkommen».

Så er det dags for tall. Mange tall. Møtelederen må ha tunga beint i munnen når hun legger frem neste punkt på sakslisten: Årsregnskapet.

Alt av Eplestiens inntekter og utgifter skal frem. Så mange tall kastes ut i luften, at det er like før undertegnede ser dem flyve ukontrollerbart rundt i rommet som fulle turister i en bargate i sydligere strøk.

Men forsamlingen henger tilsynelatende med. Det kommer ingen spørsmål i alle fall, og det er vel et godt tegn?

Verdisetting av styret

Kveldens kanskje mest kinkige punkt skal gjennomgås: Styrets godtgjørelse. I og med at dette er Eplestien 1 sin første generalforsamling, har det aldri før blitt satt et styrehonorar.

Styret har i forkant kommet frem til en sum som de mener er rimelig belønning for arbeidet de legger ned. Møteleder Marion oppgir summen til forsamlingen, som videre skal godkjenne den eller ikke.

Kveldens første spørsmål kommer fra nysgjerrig herremann som lurer på hvorfor den nevnte summen ikke er rundet av til nærmeste hele tall.

Styreleder Søyland tar ordet, og sier at det ligger en naturlig forklaring bak dette. Honorar-forslaget baserer seg nemlig på et regnestykke som tar utgangspunktet i antall boenheter i borettslaget – og at summen derfor ikke er avrundet.

Spørsmålsstilleren med en forkjærlighet for avrundede tall er overbevist. Det samme er forsamlingen. Det foreslåtte honoraret godkjennes, og en kort applaus for å bekrefte enigheten runger i felleshuset.

Valg av styremedlemmer

Møteleder Marion geleider Eplestiens generalforsamling frem til neste punkt på sakslisten: valg av styremedlemmer og valgkomité.

Først skal henholdsvis ett styremedlem og ett varamedlem velges. Sakslisten inneholder allerede forslag til personer for å fylle rollene. Problemet er bare at ingen disse er til stede for å selge inn sitt kandidatur til generalforsamlingen – som selvfølgelig skal stemme over forslaget.

Men når man ikke har konkurrenter, så behøves heller ikke en sterk appell. Begge de fraværende beboerne blir derfor valgt inn i styret, og konsensusen blant forsamlingen fører til nok en kort applaus.

Undertegnede kan ikke unngå å tenke at det er en ørliten logisk brist ved å gi applaus til noen som ikke er til stede for å ta den imot, men konkluderer raskt med at dette bare er en av generalforsamlingens mange underlige, små kutymer.

Kveldens siste valg

20 minutter er passert siden styreleder Søyland innledet generalforsamlingen på Tasta, og vi har kommet frem til kveldens siste sak: Valg av valgkomité.

I motsetning til valgene av styre- og varamedlem, er det ikke kommet inn navngitte forslag til en ny representant til valgkomitéen. Én person fra generalforsamlingen må derfor velges til å ta vervet.

For å styrke attraktiviteten til vervet får kvinnen som skal byttes ut fra valgkomitéen et retorisk spørsmål fra møteleder Marion: «Har det vært mye arbeid å sitte i valgkomitéen?».

Ikke overraskende svarer hun avkreftende på dette, og møteleder Marion retter blikket ut mot forsamlingen før hun spør det uungåelige spørsmålet:

«Kan noen her tenke seg å bli med i valgkomitéen?»

En ny pinlig stillhet er et faktum, men den blir raskt brutt når en av de mannlige fremmøte rekker opp hånden og tar på seg ansvaret. En lettet forsamling klapper inn valgkomitéens ferskeste medlem. Styret og valgkomité er komplett, og tidenes første generalforsamling til Eplestien 1 er historie.