Der gammelt tre får nytt liv

Les historien til mannen bak Drivved

På Bekkestua i Oslo ligger et verksted som ikke er som andre verksted. På skiltet ved døra er det hugget inn «drivved.no» på et eldgammelt plankestykke.

De seks ansatte jobber dagen lang med å lage møbler av gammelt treverk. Ja, det eldste materialet er karbondatert til å være fra 5400 år før Kristus (av radiologisk institutt på NTNU, med feilmargin på +/- 40 år). Også deler av det som var gulvet til cruiseskipet «SS Norway» blir gjort om til spisebord her.

De finner materialer der de kan og lager alt mulig nytt, men stort sett er det planker fra låver bygget for hundrevis av år siden som blir baderomsinnredninger eller spisestuebord.

Gammelt treverk

Gründer Ole Rosén-Lystrup er tidligere bareier. Han jobbet i rekrutteringsbransjen de siste årene før han startet drivved.no.

For ti år siden fikk han og kona en idé etter noen glass på hytta. Låven borti hyttefeltet skulle rives. Der måtte det vel være noen gode gamle planker som sikkert ingen kom til å savne dersom de forsvant. Midt på natta dro han bort og plukket med seg noen plankerester. Neste dag laget han et sofabord i bakrus.

Interessen for å lage møbler av gammelt treverk eskalerte fort. Det tok ikke mange måneder før Ole gikk fra å selge litt møbler her og der til å slutte i fulltidsjobben for å satse alt på møbelsnekring.

- Når du har jobbet i bar i mange år vet du at alle mennesker har en historie. Sånn er det med trær også, sier Ole.

Treet sin historie er neppe i bunnen av whiskeyflaska, men den finnes.

- River du en låve fra 1700-tallet, vet du hvor gammelt materialet er fra og hva det er brukt til. Tenk på alle som har gått inn og ut låvedørene og arbeidet her, sier Ole.

Historie og kvalitet

Materialet de bruker i møblene har bokstavelig talt vært ute en vinternatt før. Ole kjenner på det å være en del av møblene hvor det skapes nye historier rundt.

- Folk jobbet hardere i gamledager. Snekkeren hogget ned trærne og fraktet dem ut av skogen med hest og kjerre. Treverket ble til møbler som tok tid å lage og kunden måtte betale en høy pris. Til gjengjeld hadde de møblene mye lengre og skapte historier rundt dem. Jeg vil ta det gamle treverket og historiene deres med videre i nye møbler som skaper nye historier. Bare tenk på hvor godt du husker middagsbordet fra barndomshjemmet ditt, og alle minnene knyttet til det, sier Ole.

En liten frustrasjon over forbrukersamfunnet enses hos Ole.

- Nå har kapitalismen nådd det punktet hvor alt skal være nytt, ellers går det ikke rundt. Når du får kjøpt et nattbord til 200 kr vet du at det er noe galt med lønn i alle ledd. Vi er mer opptatt av at det skal være ekte, legger han til.

Ole virker som en karismatisk og omgjengelig type, men er uten tvil en nerd som har funnet sin interesse.

- Skogsindustrien var helt annerledes før. Da vokste skogen tettere og trærne stod lenger før de ble felt. Nå er industrien mye mer effektiv og feller trærne med en gang de er klare. Hus som bygges nå står ikke i nærheten så lenge som gamle hus. Bare se på ringene her, sier Ole og plukker opp nærmeste planke for å vise hvor tette årringene er.

Møbelsnekkernes konkurranse

Tilbake til verkstedet på Bekkestua. Når du kommer inn døra står det en gammel-ny kantete sofa til høyre. Det vil si en sofa laget av drivved og med nye, tykke sofaputer oppi. Til venstre står et langt bord og stoler i samme rustikke gråbrune toner.

Bildene på veggen er rammet inn av drivved-rammer. Litt lenger inn i lokalet står møbler som er klar til levering. Alt lages på bestilling og tilpasses kunden, cirka halvparten til privatmarked og halvparten til forretninger. Runde bord, lange spisebord og hagemøbler. Lar du hånden gli over møblene, kjenner du en glatt overflate men likevel taktil – en dybde i materialet.

Bak en gammel låvedør som kan skyves til siden ligger metervis med planker stablet oppå hverandre i ulike lengder og tykkelser. Plankene er ikke like fine som i de ferdige møblene, men mer preget av grønske og hardt vær.

Helt innerst i lokalet skjer forvandlingen. De gamle plankene slipes, pusses, kuttes og skrus sammen til nye funksjonelle møbler.

- Møbelbransjen er tøff og mange har måttet bukke under. Enten på grunn av billigproduktene eller fordi de ikke har hengt med i tiden. Jeg undersøkte et antall kvalitets-møbelprodusenter da jeg startet opp. Hjemmesiden inneholdt kun telefonnummer og de var hverken på Facebook eller Instagram. Jeg blir ikke rik av å holde på med dette, men grunnen til at vi har overlevd i ti år er nok miksen av kvalitet og gratis markedsføring via sosiale medier, sier Ole.

Litt etter oppstart var det et interiørmagasin som fanget opp bedriften og nevnte den i en notis.

- Nettsiden vår lå nede etterpå fordi leverandøren trodde vi var utsatt for hacking. Trafikken var enorm, sier Ole.

Med i Gullruten-nominert TV-program

Det som startet med enkle gjør-det-selv prosjekter på hytta ble altså en bedrift med seks ansatte. Kona til Ole, som er interiørarkitekt, har hjulpet godt til.

- Vi snakker mye om ideer sammen. Jeg får ofte ideer til møbler jeg vil lage med en haug av detaljer og ingen begrensninger. Så kommer hun med de faglige innspillene og demper det ned, sier Ole.

Deres to barn på 10 og 12 år var med å lage møblene som ble snekret på hytten og er ofte innom verkstedet.

- De har vært med på å rive låver og bygge møbler. Det er også en fin måte å lære bort økonomi på. Du bygger og selger et bord, og vet hvor mye penger du har å bruke, sier Ole.

For mange år tilbake ble han spurt om å levere gjenbruksmaterialer til en episode av Halvor Bakke sitt TV-program «Norges styggeste rom». Senere fikk Bakke en ledig plass i TV-programmet «Eventyrlig oppussing» og kom til å tenke på Ole. Ole har nå vært med i de siste tre sesongene av Gullruten-nominerte «Eventyrlig oppussing».

- Jeg hadde aldri sett for meg at denne interessen skulle føre til at jeg kom på Gullruten i smoking. Vanvittig morsomt.

Ole sine 7 tips til å lage det selv

1. Se behovet først. Sannsynligheten er større for at du legger sjelen i det dersom du lager noe du trenger.

2. Se rundt deg etter materiale, det kan være overalt. Den gamle kjøkkenbenken som skal rives, naboen som bytter ut gjerdet eller planker som driver i land på stranden. Ser du en rastomt? Alt som blir revet og tenkt kastet er interessant. Ikke kast noe selv som er laget av kvalitet.

3. Snakk med folk! Ikke vær redd for å spør om lov til å ta materialet. De aller fleste er hyggelige.

4. Ha en plan for hva du skal lage, men vær åpen for å endre planen. Lytt til materialet.

5. Materialet må være tørt når du begynner. La det stå å tørke et tørt og luftig sted. Test om materialet ser og kjennes råttent ut, for da er det nok ubrukelig.

6. La materialet være så ubehandlet som mulig. Olje, lakk og voks kan brukes, men er ikke nødvendig. Du kommer langt med en myk stålbørste og sandpapir. Pussingen er halve jobben.

7. Blir det stygt, lag noe nytt. Alt kan kuttes og pusses på ny.

Artikkelen var først på trykk i medlemsmagasinet Ditt Bate.