Elbillading i borettslag og sameier
Her får styret en oversikt over regelverket og hva som gjelder for elbillading i borettslag og sameier.
📕Hva sier lovverket om elbillading?
- Beboere i borettslag og sameier som disponerer egen parkeringsplass, har som hovedregel også rett til å få tilgang til ladepunkt tilknyttet dette. Styret har plikt til å legge til rette for dette, og kan bare nekte dersom det finnes en saklig god grunn.
- Beboere som kan parkere på boligselskapets eiendom, men ikke har fast parkeringsplass, kan likevel kreve at det settes opp ladepunkt. Styret bestemmer da hvor ladepunktet settes opp.
Dette følger av eierseksjonsloven § 25a og borettslagsloven § 5-11 a. Styret kan i begge tilfeller kun nekte hvis de har en god, saklig grunn.
Ulike typer lading
Når det gjelder elbillading i borettslag og sameier, snakker vi vanligvis om to hovedmodeller for å organisere ladingen: systemlading og enkelpunktslading.
En felles infrastruktur for ladingen etableres for hele parkeringsområdet. Dette er en god og fremtidsrettet løsning med tanke på det økende ladebehovet i borettslag og sameier.
- Sikrer at strømnettet ikke overbelastes
- Anbefalt løsning for parkeringsanlegg
- Enkelt å koble på nye elbilladere når behovet oppstår
- Kan besluttes av styret uten flertall på årsmøtet
Borettslaget Soltun har etablert systemlading i sitt parkeringsanlegg⬇️
Enkeltpunktslading betyr at beboere setter opp egen ladeboks på parkeringsplassen de disponerer.
- Hver beboer står selv for kostnader, installasjon og vedlikehold
- Kan føre til kapasistetsproblemer
- Løsningen tilpasses én plass, og er uavhengig av et felles ladeanlegg
- Passer gjerne der få beboere har behov for lading, og er mer vanlig i eneboliger og rekkehus.
Vanlige spørsmål om elbillading
Det er ofte spørsmål om hvem som skal betale for elbillading i borettslag og sameier. Nedenfor gir vi en oversikt over ulike situasjoner og hva som vanligvis gjelder.
Ved opprettelse av systemlading:
Kostnader til tilrettelegging og etablering av systemlading regnes som en felles investering – altså en kostnad som boligselskapet må ta. Dette fordi infrastrukturen blir en del av det elektriske anlegget, og gir nytteverdi for hele boligselskapet – både nå og i fremtiden. Det kan også bidra til økt boligverdi.
Merk! Noen leverandører tilbyr leie av ladeanlegget i stedet for at boligselskapet kjøper det. I slike tilfeller eier leverandøren infrastrukturen og har ansvar for etablering, drift og vedlikehold. Beboerne betaler da vanligvis en månedlig leie eller et abonnement for å bruke anlegget, og kostnadene blir derfor annerledes enn ved et eid anlegg.
Innkjøp og montering av ladere:
Dekkes vanligvis av boligeier, uavhengig om boligselskapet har enkeltpunktslading eller tilrettelagt for systemlading.
Ladekostnader:
Beboeren som lader elbilen, må selv betale for strømmen som brukes til lading. Betalingsløsningen avhenger av hvilken leverandør dere bruker.
Bate samarbeider med Lyse om systemlading for våre kunder. De tilbyr en enkel betalingsløsning: hver enkelt faktureres kun for sitt eget forbruk. Les mer om Lyse Lading her.
Når dere har montert ladere på felles parkeringsplasser (ikke beboernes egne, faste plasser), betaler den som lader vanligvis via en ladebrikke eller app. Strømforbruket registreres automatisk, og hver enkelt beboer får regning for det de bruker.
Styret har anledning til å avslå en forespørsel om ladepunkt dersom det finnes saklig grunn. Det skal likevel mye til.
I lovforarbeidene nevnes tre situasjoner som kan gi grunnlag for avslag:
1. 🔌 Det finnes allerede et tilfredsstillende ladetilbud
Dersom det allerede er etablert, eller snart skal etableres, en felles ladeløsning som dekker behovet, kan det være grunnlag for å si nei til individuelle tiltak.
2. 💸 Tiltaket medfører urimelig høy kostnad
Hvis kostnadene blir så høye at det belaster boligselskapets økonomi urimelig mye, kan styret avslå. Det må i så fall vurderes opp mot hva tiltaket vil bety for verdien av boligene, strømkapasiteten og fellesskapets nytte.
Som veiledende grense gjelder omtrent 50 000 kroner per andel/seksjon (omtrent halvparten av folketrygdens grunnbeløp).
3. 🔥 Det foreligger dokumentert brannfare
Hvis det foreligger reell og dokumentert fare for brann, kan det være grunnlag for å avslå søknaden. Dette er sjelden tilfelle. Tvert imot anses elbilladere som en tryggere løsning enn lading fra vanlige stikkontakter.
Dere bør vurdere systemlading når flere beboere ønsker elbillading, eller når dere vil sikre en rettferdig og fremtidsrettet løsning. Det gir bedre kontroll, enklere utvidelse og tryggere belastning på strømnettet.
Dette passer godt i både blokker og rekkehus med felles parkeringsplasser – særlig nå som behovet for elbillading øker.
Boligselskapet eier ladeinfrastrukturen selv:
- Her kjøper boligselskapet kabler, ladepunkt, styringssystemer og annen teknisk infrastruktur. Det gir vanligvis lavere driftskostnader over tid og fleksibilitet i valg av leverandør og utvidelse.
- Styret har ansvar for drift og vedlikehold, men dette regnes som en felles investering som kommer hele boligselskapet til gode – både nå og i fremtiden.
Boligselskapet leier ladeinfrastrukturen fra leverandør:
- En ekstern leverandør eier teknologien og står for etablering, drift og vedlikehold. Beboerne betaler via månedlig leie eller abonnement.
- Til tross for lav investering for boligselskapet, kan dette føre til høyere kostnader for beboerne over tid. Det krever også at styret følger regler om rettferdig kostnadsfordeling, slik at fellesskapet ikke urettmessig bærer kostnader som kun enkelte nyter godt av.
Bate har inngått et samarbeid med Lyse for å tilby moderne løsninger for systemlading i borettslag og sameier.
For privatpersoner:
Bate-medlemmer får medlemspris på hjemmeladeren Zaptec GO, ferdig montert av Rønning Elektro.
Vite mer om elbillading?
Vi hjelper gjerne boligselskapene våre med å få på plass gode ladeløsninger. Hvis du er kunde i Bate, så kan du kontakte kunderådgiveren din for mer informasjon.
Er du usikker på hvem rådgiveren din er? Ta kontakt med kundesenteret vårt – de hjelper deg med å finne det ut.
