Torunn med munnbind og sterile klær på en labbTorunn Kjeldstad jobber med å blande stoffer og se hvordan de reagerer

 

Tekst: Alise Lea Tiller   Foto: Benjamin A. Ward / NMBU

 Publisert: 10. april 2018

 

Torunn Kjeldstad (30) er inne i sitt fjerde og siste år som doktorgradstipendiat ved Universitetet i Oslo. Arbeidsdagen består av å finne ut om solcellestrøm kan bli billigere og mer effektivt. 

Blander to materialer

- Solcellestrøm har stort potensiale fordi det er en teknologi som fungerer og vokser. De siste årene har solcellestrøm blitt billigere, men snart når vi punktet hvor tradisjonelt silisium ikke kan bli bedre, sier Kjeldstad.

Hun samarbeider med forskningsorganisasjonen SINTEF. SINTEF ville se nærmere på om det finnes uutnyttet potensiale i stoffene aluminium og silisium, som begge er billige materialer. 

- Tanken var å forbedre materialegenskapene til ett av de to stoffene. I begynnelsen av arbeidet oppdaget vi en uventet nanostruktur som er lite forsket på og som kan resultere i billigere solstrøm, sier Kjeldstad. 

Skilsmissen er avgjørende

Her er en superenkel forklaring på Kjeldstads forskning siden de færreste av oss kan veldig mye om nanoteknologi:

Noen stoffer kan blandes, andre ikke. Kobber og tinn blir til bronse. Vann og olje kan ikke blandes, de skiller seg. Aluminium og silisium, som Kjeldstad forsker på, er en ikke-miks. De blander seg ikke. Men Kjeldstad og SINTEF prøver likevel å blande stoffene for å se på hvordan aluminiumet skiller seg ut fra silisiumet. Hvis de skiller seg ut som tråder, kan dette være grunnlaget til billigere solstrøm. Skiller de ut som klumper, er det tommel ned.

 

Portrett av Torunn KjeldstadDa Torunn Kjeldstad (30) gikk langt inn i fagmaterien om fornybar energi, innså hun at veien dit er lang og komplisert.

 

Komplisert omstilling til fornybart

- Vi har ikke kommet så langt som vi håpet på, men vi fortsetter å teste ut nye metoder. Av og til skiller det seg ut som tråder og av og til som klumper, men vi jobber med å finne ut hvorfor det blir slik, sier hun.

Noe av det som overrasket henne som forsker var hvor omfattende omstillingen til bærekraftig energi er.

- Solceller forskes på over hele verden og av mange i Norge. Alle ser nærmere på et snevert område, fordi man skal jo oppdage ny kunnskap som ingen har tenkt ut før. For hver enkelt forsker er veien liten, men sammen drar vi lasset mot å finne de gode løsningene på fornybar energi, sier Kjeldstad.

Hun tror mange ikke tenker på hvor ulikt solstrøm og fossil energi fungerer. 

- Energi fra sol må helst brukes med en gang, altså når det er sol ute. Med tanke på klima bør vi ha 100 prosent fornybar energi så fort som mulig, men jeg tror det vil gå mange år, sier Kjeldstad. 

Forbruker og markedet

Selv om hun tror det tar lang tid, peker hun på en haug med mulige løsninger. For eksempel kan folks vaner endres til å bruke mer strøm når det er lyst ute, som å lade elbilen der den står parkert på dagtid.

Varmtvannsberedere kan gå på overskuddsstrøm, og solstrøm kan lagres i batterier.

- Hvis forbrukere viser interesse for bærekraftige løsninger vil markedet øke og flere bedrifter jobbe med saken. Da får vi en god fremgang, sier hun.

 

Til Batebloggen