Anbefaler å tilrettelegge hjemmet for alderdommen

Vi har hørt om den i mange år. Bølgen som snart skal treffe. Som kan true velferdssamfunnet og røske opp røttene som har gjort landet vårt til et av de aller beste å bo i. Vårt sterkeste skjold er teknologien.

Med babyboomerne på full fart ut i pensjonisttilværelse og en levealder som bare stiger, er vi i ferd med å bevege oss inn i et samfunn der skjevheten mellom mennesker i arbeidsfør alder og utenfor arbeidsfør alder truer velferdsmodellen.

Færre mennesker som betaler for fellesskapet kombineres med flere mennesker som har behov for hjelp fra fellespotten.

Svimlende summer

1 million kroner. Det er den estimerte summen hver eneste sykehjemsplass koster samfunnet i året. 1 000 000 kroner. Tall fra NAV viser at det i 2017 var om lag 42 000 personer som bodde på institusjoner i Norge. I tillegg har 220 000 personer hjemmebaserte tjenester.

– Variasjonene mellom kommunene ligger på mellom ca. 800 000 og 1.3 millioner kroner per sykehjemsplass. 1 million kroner per sykehjemsplass er derfor et godt estimat, sier Jan Holm, Commercial Manager i Sensio – landets ledende selskap innen velferdsteknologi.

I Sensio jobbes det for å finne løsninger som kan sørge for at flere kan bo i sitt eget hjem lenger – og helst hele livet.

Dette samsvarer også med ønskene eldre har for fremtiden.

– Ved å ta i bruk velferdsteknologi gir en mennesker større frihet, muligheten til å bo hjemme lenger og samtidig sparer det samfunnet for enorme summer, sier Holm.

Oppløftende resultater

Løsningene er mange. Medisindispenser, trygghetsalarm, mobile vaktrom og videotilsyn er noe av det som brukes allerede i dag.

I Sola kommune står velferdsteknologien i sentrum. I ti år har kommunen jobbet for å ta i bruk mer og mer teknologi for å forenkle hverdagen til både pleietrengende og ansatte.

– I dag har vi et vellykket prosjekt med medisindispensere hjemme hos en rekke brukere. Ofte må en sitte lenge og vente på at hjemmehjelpen skal komme for medisinering. Medisindispenseren gir beskjed når du skal ta medisin, hvordan du gjør det og gir deg den riktige dosen. På den måten slipper en å planlegge hverdagen rundt hjemmehjelpens besøk.

Denne løsningen gir brukerne følelsen av selvstendighet og mer kontroll over egen hverdag – og for oss frigjør den tid til å hjelpe enda flere, sier Solveig Økland i Sola kommune, prosjektleder for velferdsteknologi i 13 kommuner i Rogaland.

Løsninger for ulike utfordringer

Se for deg at du eller din ektefelle, din far eller mor, rammes av demens. Antallet rammede er økende, og fortsatt finnes ingen kur. Utfordringene knyttet til sykdommene innenfor demensspekteret er enorme og svært ofte havner disse på institusjon.

Det er en vond og utfordrende situasjon for hele familien, og mange ønsker å gi de som rammes muligheten til å bo i trygge og kjente omgivelser lengst mulig. Men farene er mange og belastningen stor for de pårørende. Her kan teknologien spille en nøkkelrolle.

Idet terrassedøren åpnes, høres en stemme over høyttaler-anlegget: «Det er natt nå, Ragnhild. Det er kanskje lurere å gå inn i sengen for å legge seg nå, ikke gå ut på terrassen».

Stemmen er spilt inn av Ragnhilds ektefelle gjennom 55 år. Noen ganger kan hun stå opp på natten uten at ektemannen legger merke til det og gå steder hun ikke bør. Depresjoner kan også gjøre at livet ikke føles verdt å leve, og farene kan derfor være mange når ektemannen ikke har mulighet til å følge med.

Ragnhild skal neste dag til butikken, men via en app kan sønnen se at ruten hun velger ikke leder til butikken. Trygghetsalarmen gjør at han raskt kan hjelpe moren.

Når hun senere skal lage middag, glemmer hun det kokende vannet på komfyren. Etter kort tid begynner komfyren å pipe og stemmen til ektemannen minner henne igjen på at det er noe på komfyren som må slås av.

200 000 demente

Med alle disse teknologiske hjelpemidlene får ektemannen og resten av familien muligheten til å gi Ragnhild et rikere liv til tross for sykdommen, og ektemannen kan leve sammen med sin kone lenger.

Selv om historien om Ragnhild er fiktiv, eksisterer disse løsningene hjemme hos demensrammede allerede i dag, og har bidratt til at flere har opplevd økt trygghet i en utfordrende livssituasjon.

Med utgangspunkt i tall fra Folkehelseinstituttet vil Norge ha opp mot 200 000 pasienter med demens i 2040. Kombinert med alle andre pleietrengende tilstander, vil det være nær umulig å kunne hjelpe alle uten teknologi.

– Til høsten skal vi installere sensorteknologi hos demente i Sola kommune. De fungerer på den måten at hvis noen går ut om natten, som er en kjent risiko hos demente, varsles hjemmesykepleien eller pårørende i samme hjem eller andre steder, forteller Økland.

Kommunene implementerer stadig ny teknologi for å frigjøre hender til å hjelpe flere. Samtidig oppfordrer Økland folk til å tenke på sin egen fremtid og hvordan en på egen hånd også kan legge til rette for å kunne leve hjemme hele livet.

Hva kan du selv gjøre?

– Jeg anbefaler alle å tenke alderdom tidlig, og tilrettelegge det en kan for å bo hjemme lenger, sier Økland.

Å gjøre hjemmet mer brukervennlig for alderdommens utfordringer kan være smart å tenke på mens en ennå har økonomi og mulighet til det.

– Dette kan være enkle smarthus-løsninger som smart lysstyring. Mange eldre må ofte på toalettet om natten og i mørket faller de og slår seg. Noe så enkelt som automatisk lysstyring kan hjelpe mange og hindre ulykker. Svak belysning kommer på idet en setter beina på bakken og lyset følger en helt frem til toalettet, sier Økland, og fortsetter:

– Jeg vil egentlig anbefale alle å installere smarthus-teknologi om de har mulighet til det. Smarte dører som er enkle å åpne eller dører som kan åpnes via en app. Slike løsninger gjør hverdagen litt enklere og minsker faren for ulykker.

Flere løsninger som enkelt kan installeres i eksisterende boliger er fjernstyring av elektriske apparater som kaffetrakter, tv og radioer via en app, vannlekkasjesensor som oppdager lekkasje og stenger hovedkranen, og komfyrvakt som slår av komfyren ved overoppheting.

– Ved hjelp av smarthus-systemer kan eldre mennesker oppnå en større grad av uavhengighet og frihet, sier Holm, som legger til:

Skjoldet

– Eldrebølgen kommer ikke. Den er her allerede.

Det støttes opp av tall fra NAV, som oppgir at ved utgangen av mars 2018 mottok 921 000 personer alderspensjon fra folketrygden. Det er en økning på 22 000 personer på kun ett år – og plasserer bortimot hver femte nordmann i kategorien pensjonist.

Antall personer over 70 år forventes å mer enn dobles fra 624 000 til 1,35 millioner de neste 40 årene, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

– Det viktigste arbeidet utbyggere og private kan gjøre i dag, er å tilrettelegge for teknologien som kommer. Bygge hjem der systemer for velferdsteknologi enkelt kan installeres. Er det én ting jeg ville ha satset på i dag, er det boliger tilpasset eldre mennesker, avslutter Jan Holm.