Stamkunde Wenche plukker ingefær fra en kurv i plastfri butikkStamkunde Wenche Arff Gulseth er ofte innom Mølleren Sylvia.


Tekst og foto: Alise Lea Tiller   Publisert: 11. mars 2018

 

Wenche Arff Gulseth kommer inn døren. Hun kaller seg selv «veldig stamkunde», og kommer ofte innom for å kjøpe blant annet grønnsaker.

- Før handlet jeg økologisk i vanlige dagligvarebutikker. Alt sammen var pakket inn i plast og kom fra Kina. Jeg stoler ikke på produksjonen i Kina når det gjelder forurensning, sier Wenche.

Biodynamiske grønnsaker synes hun er den beste typen. Hun har vært fast kunde nesten siden oppstart.

- Mange er positive til butikker som dette, men fortsetter å handle i de tradisjonelle dagligvarebutikkene. Hvis det skal skje en endring må vi følge opp som forbrukere, sier hun.

Noen fordeler med plastemballasje

- Det er en konflikt mellom butikkenes og forbrukerens ansvar. Hvis ikke butikkene endrer varene sine, har forbrukeren lite valg, sier førsteamanuensis Martin Wagner ved Institutt for biologi på NTNU. Han forsker på mikroplast sin på påvirkning på økosystemet i ferskvann. I tillegg forsker han på hva kjemikalie-lekkasjer fra plast betyr for folks helse, for eksempel lekkasje fra plastemballasje i butikker.

Ifølge Wagner finnes det gode grunner til å pakke matvarer i plast.

- Plastemballasjen gjør at matvaren kan stå lenger i hyllen som igjen reduserer matsvinn. Plastemballasje gir også hygieniske fordeler for matvarene, sier Wagner.

Samtidig er ulempene langt større, fordi plast har såpass lang nedbrytningstid og plastemballasjer brukes vanligvis én gang før det kastes.

- Plastemballasjer generer store mengder avfall fordi emballasjen i hovedsak brukes én gang. Avfallet fører først til massiv akkumulering av plast i miljøet og deretter til kjemisk eksponering på mennesker, sier Wagner.

 

Butikkhylle med varer fri fra plastemballasje

Mye selges i løsvekt hos Mølleren Sylvia, og mye i andre materialer enn plast. 

 

Gründer og butikkeier Elisabeth Tollesen startet Mølleren Sylvia for to og et halvt år siden. Hun var opptatt av økologisk mat og landbrukspolitikk, og måtte innom flere butikker for å få de rette matvarene hun ønsket å kjøpe som forbruker.

- Jeg sa til kjæresten min at jeg skulle ønske det fantes en butikk som var sånn og sånn. Han sa «hvorfor starter du ikke den butikken?», forteller Tollesen. 

Hun jobbet da som fotograf. To av hennes største kunder var kjøpesentre som hun fotograferte matvarer for.

- Jeg fotograferte 200 produkter og leste klimarapporter på samme tid. Jeg ble umotivert av jobben, sier hun.

Hun lette etter butikklokale i nabolaget, og plutselig var naboens lokale til leie. Finansieringen kan ikke sies å være helt på plass da hun signerte, men senere fikk hun lån av Cultura og forskudd på arv som, sammen med noe egenkapital, tilsvarte en million kroner i oppstart.

- Butikken går litt i rykk og napp. I går var en kjempebra dag. Dagen før var det rolig. Men nå går det bedre enn på samme tid i fjor, og da gikk det bedre enn året før, sier Tollesen.

 

Hygieneartikler i en hylle i plastfri butikkAvdelingen for hygieneartikler hos Mølleren Sylvia er ikke helt plastfri, men nesten. 

 

- Håper vi ser en endring

All plast som er produsert siden 50-tallet tilsvarer 27 ganger så mye som vekten av alle mennesker i verden i 2005, ifølge forskning.no. På verdensbasis blir det anslått at kun 9 prosent av plasten blir resirkulert, 8 prosent blir brent og 79 prosent havner på dynga eller i naturen. Ifølge World Economic Forum vil det være mer plast enn fisk i havet i år 2050.

Ifølge denne rapporten fra Norwegian Environment Agency blir 37 prosent av all plastemballasje resirkulert i Norge. 

- Måten vi sløser med plast som engangsemballasje er dumt og må endres. I dag er markedsføring hovedgrunnen til plastemballasje. Plastfrie butikker beviser at størstedelen av plastemballasjen er helt unødvendig. Jeg håper vi ser en endring i hvordan matvarer pakkes inn. Vi må legge et offentlig og politisk press på butikkene for å få dem til å endre varene sine, samtidig som vi ser på egen oppførsel og vurderer nøye hvilke produkter vi egentlig trenger å kjøpe, sier Wagner. 

 

Passfoto av biolog Martin Wagner
Biolog Martin Wagner mener ansvaret for plastforsøplingen er delt mellom butikker og forbruker.

 

Han tror ikke butikkene i fremtiden blir 100 prosent plastfrie fordi enkelte matvarer er mer avhengig av innpakning, men synes bevegelsen for plastfrie matvarer er positiv hvis butikkene klarer å gjennomføre endringer uten at det fører til mer matsvinn. 

- Ikke vanskelig

Elisabeth Tollesen fra Mølleren Sylvia sier det ikke er vanskelig å holde matsvinnet nede.

- De vi kjøper frukt og grønt av, vet at vi ikke er interessert i varene som er pakket inn i plast. Vi må tenke på hvordan vi oppbevarer maten etter stengetid slik at den holder seg best mulig, men vi har ikke matsvinn. Det er heller ikke vanskelig å redusere personlig plastbruk betydelig. Jeg tenker meg alltid om før jeg kjøper, sier hun. 

Hun får av og til henvendelser fra andre som vil starte lignende butikker selv. Hun påpeker at alle store byer har en form for økologisk eller zero-waste matvarebutikk, men ikke i Rogaland.

- Jeg tror det er tilfeldig hvor initiativtakerne bor. For eksempel har de startet zero-waste butikk i Arendal, som er opptatt av at butikken skal være helt emballasjefri. I min butikk er jeg mer opptatt av hvordan maten er produsert. Jeg selger for eksempel kjøtt kun fra beitedyr, og dette er i plastemballasje. Men her kommer det store endringer snart. Jeg selger også vaskemidler og meieriprodukter i plastemballasje, men ellers er alt plastfritt, sier Tollesen.

 

Til Batebloggen