Trær, ville vekster og en hytte ved et vannFine turløyper er som regel også fine plasser for å sanke mat. (Foto: Marius Vervik) 

 

Tekst: Alise Lea Tiller   Publisert: 1. juli 2018

 

Saken var først publisert i medlemsmagasinet Ditt Bate. 

 

Årets vår lot vente på seg. Når vi trodde den kom, fikk vi heller en ny dag med snø. Så plutselig kom det flere solskinnsdager på rad i midten av april. Det var da e-posten fra sopp-ellen tikket inn.

- Det spirer.

Vær trygg på det du plukker

Nå var tiden inne for å lage den artikkelen om hvordan man finner mat i naturen. En lang og kald vinter førte til at det virkelig ble fart på sakene da godværet først kom.

Sopp-ellen heter egentlig Ellen T. Bøe og er med i ganske mange foreninger knyttet til natur og mat i fylket, for eksempel Jærsoppen og Naturvernforbundet. Hun har plukket mat i naturen siden hun var liten og er soppsakkyndig. Til vanlig jobber hun som museumspedagog ved Arkeologisk museum.

Hun får ofte spørsmål om hvor man bør lete for å finne mat i naturen.

– Hvor som helst der det er tursti eller skog er gode plasser for å finne mat. Sørg for at det er en avstand til bilvei og der folk lufter hundene sine. Åkre skal man heller ikke gå på, sier Bøe.
 

Ellen T. Bøe utendørs med busker og trærEllen T. Bøe er en ivrig sanker av ville vekster.

 

Er du helt grønn på området? Da anbefaler hun deg å ta et kurs. Trikset er å bli helt trygg på noen få sorter og deretter utvide repertoaret. Begynn med sorter som er vanskelige å forveksle med farlige arter. Faktisk skal man være helt hundre prosent sikker på at det du plukker er riktig sort. Ellers kan det gå galt.

– Mange legger ut på sosiale medier «kan jeg spise denne?», så er det en eller annen som sier «ja». Men du vet ikke om den foran tastaturet har peiling eller bare sitter og morer seg. Vi ser eksempler på feilinformasjon hele tiden, og kommenterer der vi rekker. Men ofte ser vi at folk tror på den som gir dem svaret de vil ha i stedet for eksperten, sier hun.

 

 

Anbefalt litteratur

  • Fra naturens spisskammer av Anne Mæhlum, Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley.
  • Håndplukk av Kristin Randulf Nielsen og Magnus Slagvold Støre.
  • Plukk selv av Trond Svendgård
  • Spiselige ville vekster av A.E. Torkelsen
  • Norges spiselige planter og bær av Beate Vollen
  • Gratis mat av Beate Vollen
  • Gyldendals store nordiske flora av Bo Mossberg 

 

Spiselige vekster overalt

Vi møtes på parkeringen til Ullandhaugtårnet i Stavanger. Møtestedet kunne likeså godt vært Melshei, Arboretet, Mosvannet eller Stokkavannet. Alle er gode plasser for å finne spiselige vekster. Hun har med seg en kurv og flere plastposer for å skille de ulike sortene hun finner.

– Du kan bruke poser eller bokser. Ha gjerne litt fuktig tørkepapir i bunnen av boksen og lokk på, sier Bøe.

 

To løvetanner med blomst og en løvetann knoppLøvetann: Knoppen kan du steike og spise. Bladene er gode i salat og det gule i blomsten kan du koke sirup av, lage vin av eller strø over som pynt på salat eller en matrett.

 

Det første hun ser er parkslirekne. I grunnen et plagsomt ugress som mange sliter med å bli kvitt i hagen. Men etter hvert kommer det skudd som har en syrlig smak og kan blant annet brukes til å lage saft.

– Vi sier «if you can’t beat it, eat it», sier hun før hun får øye på neste delikatesse. 

Vi er bare én meter oppi bakken fra parkeringsplassen, og like innenfor stien er det en haug av engsyre, også kaldt surblader. Den er blant annet rik på C-vitamin. 

– Den er god i salat, suppe, som pynt på maten og i grunnen til alle retter du trenger tilskudd av noe surt, sier Bøe.

 

 engsyre/surblader ovenfraNår du trenger noe surt i maten du lager, kan du fint bruke engsyre (surblader på folkemunne).

 

– Gleder i flere faser

Bøe plukker vekster, sopp og bær og lagrer disse i fryseboksen. På denne måten har hun alltid naturlig mat hjemme, året rundt.

– Mat som vokser vilt har mange sunne bakterier i seg som er godt for magen. Det er også næringsrikt og inneholder utrolig mange vitaminer og mineraler som vi trenger. I tillegg er det en dobbel glede. Du blir glad når du finner maten og du blir igjen like glad når du har laget noe av den, sier hun.

Frisk luft, sosialt hvis du går sammen med noen, spiselige vekster er fine gaver og du kommer deg ut. Fordelene er mange.

 

3 tips til å finne gode steder å plukke

  • Undersøk hvilke turområder du har i nærheten og hvor det er skog.
  • Undersøk hvilke turområder du har i nærheten og hvor det er skog.
  • Undersøk hvilke turområder du har i nærheten og hvor det er skog.

 

Videre ved Ullandhaugtårnet får Bøe øye på et grønt blad med spisse kanter.

– Skvallerkål. Den kalles også gåselabb og er en type som det skal godt gjøres å forveksle med andre. Den er god i pai, pesto og er generelt en anvendelig type, sier Bøe.

En liten grønn paraplyaktig sak som heter marikåpe finner vi også en del av. Små vanndråper ligger på bladene og glinser.

– Dråpene er et kjennetegn. Alkymistene trodde de kunne lage gull av dråpene fra marikåpen, forteller Bøe.

Løvetann og brennesle

Bøe finner den ene godbiten etter den andre. Det er viktig å følge noen etiketter, for eksempel alltid la noe være igjen. For å la arten leve videre og for at andre turgåere også kan plukke med seg.

De minste bladene som kan bli mye større, lar vi være. Noen som kommer senere kan ha glede av å plukke et utvokst blad. Siden vi tar turen helt i begynnelsen av den klassiske sankeperioden, ser vi i områder som ligger i solen. I skyggeområder spirer det senere.

Skyggeområder er en fin plass å se etter spiselige vekster når man er i slutten av våren eller begynnelse av sommer, for eksempel nå når Ditt Bate har havnet i postkassen din.

 

Steder å ta kurs

  • Jærsoppen - legger ut kurs fra Facebookprofil med samme navn.
  • Jærsoppen - legger ut kurs fra Facebookprofil med samme navn.

Enkle sorter å begynne med

  • Engsyre (surblader), løvetann, ramsløk, skvallerkål og brennesle.

 

ramsløk ovenifraRamsløk har blitt en populært vill vekst, fordi den smaker og lukter som løk/hvitløk.

 

 

Mot slutten av turen får vi øye på en løvetann som soler seg i skråningen. Den har mange bruksområder. 

– Knoppen kan du steke og spise. Bladene er gode i salat og det gule i blomsten kan du koke sirup av, lage vin av eller strø over som pynt på salat eller en matrett.
I tillegg til løvetann, er brennesle en trygg type å begynne med. Disse er det vanskelig å forveksle med farlige saker.

Brennesle må en enten holde helt nederst slik at man ikke brenner seg, eller plukke med hansker.

– Oppvarming og tørking fjerner brenningen. Smørstekte skudd smaker kjempegodt. Den er god i suppe, og tørkede blader er gode å smuldre i brøddeigen. Den er nesten som kosttilskudd å regne, med mange mineraler, jern og vitaminer. Rekken er lang, sier Bøe.

 

 

Dette finner du i sommer

Hva du kan plukke i juni, juli og august.

  • Gjøkesyre, tangmelde, ryllik, granskudd, hylleblomster, ville bær, rødkløver, rogneblader, kantarell og traktkantarell.
 

Til Batebloggen