Dette sier de nye reglene:
-
Plassering:
Hvis den som ber om ladepunkt kun har rett til å parkere på fellesareal, bestemmer styret hvor ladepunktet skal plasseres. Disponerer personen derimot en fast parkeringsplass, har han/hun rett til å få satt opp ladepunkt i tilknytning til sin faste plass.
-
Merk:
Retten til ladepunkt gjelder kun den som disponerer parkeringsplass, og gir ikke noen bedre rett til parkering.
-
Saklig grunn:
Styret kan nekte å etterkomme krav om lading hvis det finnes en saklig grunn til å nekte. Det kan for eksempel være at kostnadene for borettslaget blir for høye. I høringsforslaget var det lagt inn en øvre kostnadsgrense på en halv G per boligeier. Dette er ikke tatt inn i loven, men kan likevel være retningsgivende for når styret kan ha en saklig grunn til å nekte.
-
Kostnader:
Selve ladeboksen og strømforbruket skal betales av den enkelte andelseieren, mens infrastrukturen fram til ladepunktet, og en eventuell oppgradering av strømnettet, skal dekkes av fellesskapet.
-
Beslutningsrett:
Styret har beslutningsrett, så det er ikke nødvendig å behandle saken i årsmøte/generalforsamling. Men, har styret tidligere sagt nei, kan årsmøtet/generalforsamlingen likevel fatte vedtak om å tillate etablering.
Med disse endringene har nå eiere i sameier og borettslag like rettigheter når det kommer til lading.