Mest relevante sider:
Aktuelt
4 ark med håndskrevet timeplan for barna.
Luisa lager planen klar kvelden i forveien. Foto: Luisa Pinzon. 

Rapport fra hjemmeliv i koronatid

Fire familier forteller om utfordringer i den nye hverdagen – og om det som gir de pusterom

Tekst: Samina Bruket
Publisert: 20.03.2020
Foto: Privat
I en hverdag snudd på hodet kan en fin kommentar, en ny oppdagelse eller et lite påfunn, være det som gir pusterom av glede. Slik som klesvalget til en niåring på Mariero i Stavanger på første hjemmeskoledag.
1. bilde: Espen jobber med laptopen. 2. bilde:  Arild har på hai-kostyme
Venstre: Espen har flyttet hjemmekontoret fra stuen til soverommet til datteren. Høyre: Arild kledd for ”Hai School” på første hjemmeskoledag. Foto: Familien Eide Berge.  

Alternativ skoleuniform

Resten av familien hadde kledd seg og satt ved frokostbordet, da de hørte sønnen i huset komme tuslende opp til de andre. 


– Han kom gående opp i en sånn kosedress, som var laga som en hai. Så var det pappaen som spurte: ”Men Arild, hva slags klær er det å ha på seg på skolen? Så svarte han: ”Eg ska på hai School”. Og da ble det i hvert fall en god start på hjemmeskolen, humrer mor Nina Merethe Eide Berge, på telefon fra hjemmekontoret.


1. bilde: Barna lærer yoga på youtube. 2. bilde: Astrid maler på egg
Venstre: Livesending av yogatime for barn på Facebook fristet hele gjengen. Høyre: Astrid går fortsatt i barnehage og vil bruke dagene hjemme på masse gøy. Foto: Familien Eide Berge. 
Hun forteller at de er svært fornøyde med opplegg og oppgaver som Steinerskolen har sendt ut. Men hva med de voksnes lekser, hjemmekontor-arbeidet? På spørsmål om de voksne får jobbet, svarer ektemannen, Espen Arild. 

– Vi har to unger som skal gjøre ulikt skolearbeid og som trenger rettledning der, og så har vi ei som egentlig ikke har noe hun skal gjøre, hun er barnehagebarn enda, som går og kjeder seg litt rundt og lurer på hva hun skal finne på. Og så skal jeg jobbe midt oppi det her, og så skal Nina jobbe oppi dette her. Rett fram er det ikke, men det går jo på et vis, oppsummerer far i huset. 
Vibeke og Kristoffer smiler mens Kristoffer holder en fotball.
Kristoffer har trikset til og fra butikken. Foto: Samina Bruket. 

Nye former for multitasking

På Madlamark var Vibeke Bergersen og sønnen på vei inn dørene etter en tur på nærbutikken da de ble stoppet for en prat. Mor med handlebag og 10-åringen Kristoffer med ball.

– Ja, nå har vi dratt frem fotballen igjen. Han har hatt aktivitetsbingo fra skolen og da var en av oppgavene å trikse med en ball i 20 minutter. Så nå kombinerer vi tur, luft og å trikse med ball – vi prøver så godt vi kan, sier Vibeke. 

Hun sjonglerer hjemmekontor og to barn i hjemmeskole. Og et ærlig svar på hvordan det går?

 – Det er kaos, hektisk! Vi prøver å få inn en god rutine med litt jobb og litt skole, men det er en helt annen hverdag. Du føler deg litt innestengt, kjenner at du ikke har så lyst til å gå ut heller. 
 
Vibeke har funnet pusterom i den utfordrende hverdagen – en linje ut til andre som man i disse dager ikke kan treffe. 

– Nå kan vi være veldig glade for sosiale medier. Det å kunne holde kontakten med kolleger. Og vi har besteforeldre i Arendal som vi har snakket med gjennom Facetime, sier Vibeke. 
 
Margrethe Stensland og døtrene sitter på en benk utendørs og drikker kakao.
Anna var godt fornøyd med kakaoen hun har laget selv. Foto: Samina Bruket. 

Postkort-lunsj innimellom

Nær speiderhuset på Ullandhaug er Margrethe Stensland og døtrene på leit etter bord og benk. Greit å sitte skikkelig når man har med fin lunsj. 

– Jeg har laga kakaoen, sier Anna på åtte år. – Ja, de hadde i lekse å lage lunsj. Og Sigrid har fått en oppgave om sansene. Når vi kommer hjem skal hun skrive ned hva hun har sett, hørt og følt ute, forklarer mor, som er svært fornøyd med opplegg fra Tjensvoll skole. 

Det ser idyllisk ut – familie på tur med kakao i koppen.  Og akkurat der og da har de det veldig fint. Men hjemme venter hjemmekontor uten fast arbeidstid.

– Det er unntakstilstand, men vi må jo bare gjøre det beste ut av det. Mannen min jobber i helsevesenet og går på skift der, og kan egentlig bli plutselig forflyttet og bedt om å gå ekstra, så da må jeg forholde meg til det. De dagene han er hjemme på dagtid får jeg jobbe, og ellers så blir det innimellom. I denne perioden må vi ikke være for strenge med oss selv, mener Margrethe. 

– Om det nå skjer at de blir sittende lenge på iPaden fordi mor ble sittende i et møte så går det greit, tenker jeg. 
 
Ferdinand og Andreas ser på livekonsert på en laptop.
Ferdinand på syv måneder, storebror Andreas på fem år og mor nyter livekonsert. Foto: Luisa Pinzon. 

Historier fra Elfenbenskysten

Familien Pinzon Kvan, som bor på Tjensvoll, tok første helg som en vanlig helg. Men når mandagen kom så følte de at det var viktig å beholde litt av hverdagsfølelsen. Med faste rutiner og innføring av aktiviteter som barna er vant med fra barnehagen. 

– Og der har vi på en måte bare prøvd og feilet litt. Vi lærer hver dag hva som funker og hva som ikke funker. Kvelden før har jeg laget en plan for neste dag, og det er ikke slik at vi følger den slavisk, men vi har de vanlige punktene som førskolegutten vår er vant med. 

Alt er ikke planlagt og det er viktig, mener mor. Barn i frilek gir gode pauser for både små og store. 
 
1. bilde: Familien spiller fotball inne i stuen. 2. bilde: Andreas står på rulleskøyter.
Venstre: Fotball i stua for hele familien. Høyre: De har fått kjøpt rulleskøyter på finn.no, nå kan Andreas øve selv om ishallen er stengt. Foto: Luisa Pinzon. 
– Å komme seg ut, få frisk luft er avgjørende for oss, sier Louisa. 

Hun forteller at familien også har funnet et daglig pusterom gjennom en miks av livekonsert og fortellerstund på Facebook. 

– Dette er en mann som heter Kouame Sereba, og han er fra Elfenbenskysten. Han forteller historier fra når han var liten og bodde der. Så vi lærer noe nytt hver dag, får brukt sansene våre når vi lytter til musikken og instrumentene. Og han gir oss en følelse av at han snakker med oss, og vi svarer han – og han svarer oss. Selv om vi egentlig ikke gjør det. Og det er veldig kjekt nå, avslutter Luisa.