Flere hus i landsbyen Dyssekilde noen runde og noen firkantetDyssekilde, den danske økolandsbyen, har som mål å redusere klimafotavtrykket.

Tekst: Alise Lea Tiller   Foto: Kristian Dale   Publisert: 23. mars 2018


Artikkelen stod først på trykk i medlemsmagasinet Ditt Bate.

 

Bare en time fra hovedstaden København ligger byen Torup i Halsnæs kommune. Når du ankommer Torup endrer landskapet seg. Husene forsvinner og det grønne gresset strekker seg langt bort til trærne i horisonten. En liten avstikker fører deg til økolandsbyen Dyssekilde.

 

En vei med grønt gress på sidene og et tre til høyreLandskapet endres når du nærmer deg Dyssekilde.

 

Her ligger et tettbebygd område som består av gatene Solen, Månen, Melkevei, Stjernene og Regnbuen. De første beboerne flyttet inn i 1989, som gjør Dyssekilde til et av Nordens eldste økosamfunn. 

I Stjernene 10 bor en familie på fire.

 

Caroline og Mikkel spiser med barna på kjøkkenetCaroline La Cour Andersen, Mikkel Søllested og datteren Lise La Cour Søllested hjemme rundt middagsbordet.

 

- Stedet er perfekt til å oppdra barn. De kan løpe rundt hvor som helst. Vi kjenner alle som bor i landsbyen og det er helt trygt, sier far Mikkel Søllested. 

Skole og barnehage har de også rett i nærheten. I Dyssekilde bor det 140 voksne og 64 barn fordelt på cirka 80 boliger.

- Her er folk en del av et større fellesskap i alle livets faser, sier mor Caroline La Cour Andersen.

Bor billig, jobber mindre

Langs den ene veggen i hovedetasjen er kjøkkenbenken, like ved er et bord med plass til fire-fem personer. Ved siden av er en lekekrok fullt med legoklosser, bøker og andre barneleker. En del av veggen i oppholdsrommet er disponert til å tegne på. Barna Lise (5) og Kamille (1,5) La Cour Andersen har nettopp fått seg et måltid og går fra bordet for å leke. De løper rundt i huset i noen minutter før de går løs med fargestiftene på veggen.

 

Barn som tegner på veggen i husetKamille, snart to år, har en helt egen del av veggen som hun kan tegne på. 

 

- Vi var bevisst på å kjøpe et billig hus. Vi reiser mye når vi har ferie og ingen av oss jobber fulltid, sier Caroline.

Hun jobber i cirka 85-90 prosent stilling som konsulent i en kommune og han jobber som lærer i 80 prosent stilling på en friskole i Rørvig.

 

Caroline og datteren sitter i en stol ved middagsbordetCaroline setter pris på at barna har det trygt og fint i økolandsbyen.

 

Det var Caroline som flyttet til Dyssekilde først. Hun flyttet fra storbylivet i København der hun bodde i kollektiv med fem andre. Mikkel bodde i Århus og besøkte Caroline ofte. 

- Jeg har aldri hatt som mål eller kjent en trang til å bo i økolandsby, men jeg tenkte «her kan jeg godt bo» da jeg besøkte Caroline, sier Mikkel.

Paret bestemte seg for å leie bolig sammen i landsbyen for å se om de trivdes. Etter ett år som leietakere bestemte de seg for å kjøpe et cirka 40 kvadratmeter stort hus. Så kom barna.

- Da vi kjøpte huset var det bare ett stort rom. Vi fikk bygget inn 2. etasje, sier Caroline. 

For Caroline og Mikkel var det ikke et spesielt drastisk valg å flytte til økolandsby. Begge var vant til å leve bærekraftig og sier de ville hatt miljøvennlige vaner uavhengig av bosted. Mikkel vokste opp på landet og synes faktisk det oppleves mer som å bo i en by nå. 

- Andre tenker de flytter ut på landet når de flytter her. Jeg tenker at jeg flytter til byen, ler Mikkel. 

- Noe av det jeg liker best med å bo her er folkene. Vi vet hva alle heter og stopper for å snakke når vi møtes på stien. Alle er ikke bestevenner med hverandre, men vi kjenner naboene, sier han. 

 

Originalt trehus innvendig
Et av husene i Dyssekilde.

 

Kommunen har vært i kontakt med Dyssekilde fordi de ønsker å investere større arealer til økolandsby.

- Dyssekilde har blitt et attraktivt sted å bo. Kommunen planlegger å bygge flere økolandsbyer. De ser at det trekker ressurssterke mennesker til kommunen, som lenge har vært en lavinntektskommune, sier Caroline.

Bidrar til fellesskapet

- Hagene i landsbyen tilhører egentlig alle. Vi har en hage rett utenfor her, det er sjelden noen andre enn oss som bruker den. I hagen har vi epler, plommer, blåbær, jordbær, rips, bringebær og kirsebær. Vi elsker å se barna gå rundt i hagen og plukke bær på sommerstid. Naboer stopper også for å plukke – det er koselig, sier Caroline. 

 

Felleshuset i Dyssekilde
I felleshuset har de møter og samling. Huset har også en festsal som alle kan bruke.

 

Fellesskapet i landsbyen baserer seg på frivillighet. Som beboer kan man velge blant cirka 20 arbeidsgrupper å være med i. For eksempel kjøkkengruppe, konfliktløsningsgruppe, vaskegruppe og grønnsaksdyrkegruppe.

Caroline er med i lekeplassgruppen og referentgruppen (tar referat fra fellesmøter). Mikkel er med i gjenbruksgruppen og velkomstgruppe for tilflyttere. Han er også blant ordstyrerne som rullerer på fellesmøtene der de tar avgjørelser i fellesskap.

- Ingen setter krav om at man må være med i en arbeidsgruppe. Vi satser på at ting blir gjort, og det blir det også, sier Mikkel.

 

 


Caroline, Mikkel, Lise og Kamille utenfor huset sitt.

 

Familien forteller om et rolig, bærekraftig og sosialt liv i Dyssekilde.

Selv om mange bor i små hus, har alle mulighet til reservere det store samlingslokale i felleshuset. De er som regel til stede på den ukentlige fellesmiddagen og inviterer landsbyen hjem til seg i ny og ne. Mikkel og Caroline har invitert til dramakveld og fortellerstund, men opplever bedre oppmøte hvis de kun inviterer til mat og drikke. 

Men livet i økolandsby har også sine ulemper.

- Noen økolandsbyer setter pristak på hva du kan selge boligen for. Det har vi ikke Dyssekilde. Nå har vi et eksempel der en mann kjøpte for én million og har huset ute til salgs for tre millioner. Det generer ikke nødvendigvis den befolkningssammensettingen vi ønsker, av folk som bidrar til fellesskapet. Man får også de travle familiene med bosted i København i tillegg og barn i barnehager utenbys. Økolandsby har blitt populært de siste årene, sier Mikkel.

Caroline savner å bo nærmere venninnene sine.

- Det er jo bare litt over en time til København. Jeg drar ofte inn til byen for å treffe venninner. Men andre synes det er mer tidkrevende å reise fra København til oss i Dyssekilde, sier hun.

- Å bo i økolandsby er ikke 100 prosent lykke. Du må bo tett sammen med folk som du ikke har valgt. Hvis noen vurderer å flytte, bør de leie først og se om livsstilen passer dem, sier Mikkel.
 

Bærekraftige boliger

I økolandsbyen er det krav om at alle som kjøper tomt må bygge bærekraftig. Hvordan de gjør det varierer fra bolig til bolig, derfor ser husene veldig forskjellige ut. Noen trender regjerer imidlertid i hver gate. 

 

Hus som er bygget som en domeI måne-gaten florerer husene i denne stilen.

 

I Måne-gaten er det «dome» som gjelder – runde igloer gjerne av glass. Solen er den gaten som er mest oppdatert på solenergi. Stjernene er den gaten med flest eksperimentelle byggeprosjekter. 

 

Oransje eksperimentelt husHus med særpreget arkitektur og skarpe former. 

 

Flertallet av husene er bygget av leire, tre eller mur – ofte en kombinasjon av disse. Enkelte har bygget en vegg, eller deler av veggen, som et drivhus. 12 av dem har solceller på taket, 12 (ikke nødvendigvis de samme) har installert jordvarme.

Totalt sett bruker en gjennomsnittlig Dyssekilde-beboer 40 prosent mindre vann og 20-25 prosent mindre elektrisitet enn en gjennomsnittlig danske. 

 

Hvitt og blått kantete hus med gress på taket.Mange har drivhus som en del av huset for å samle varme. Her er et bygg fra Stjernene-gaten.

 

I 1994 ble en vindmølle installert ytterst på tomten. Den produserer 700 000 kilowatt timer årlig. Økolandsbyen bruker totalt 269 442 kilowatt timer årlig. Dermed bruker de bare 38,5 prosent av strømmen de produserer. Men strømmen fra vindmøllen selges tilbake til strømnettet, så det blir en indirekte måte å gjøre opp for seg. 

 

Hvitt hus med brunt takBlått hus med drivhus integrert

 

- Vi produserer mer enn dobbelt så mye strøm som vi konsumerer, sier Matawan Baio, en italiener på snart 70 år som har bodd i Dyssekilde de siste 10. 

Han har kontroll på klimafotavtrykket til landsbyen og jobber med å utvikle energikildene til å bli ennå mer miljøvennlige. For eksempel er han med å tilrettelegger for at flere kan få solcellepanel og jordvarme.

- Jordvarme koster og krever mye når det installeres, men så blir det lettere for husstandene å koble seg på når man først har gravd ned rørene i bakken, sier han.

 

Portrett av 70 år gamle Matawan Baio som smilerMatawan Baio (70) får ikke den italienske solen i Dyssekilde. Ellers er han akkurat like fornøyd som han ser ut som.

 

Baio vokste opp i Toscana i Italia, men har vært på reisefot rundt omkring i verden store deler av livet.

I hjemmet sitt, på cirka 45 kvadratmeter, har han jordvarme i gulvet og en drivhus-vegg som trekker til seg varme. Temperaturen inne kjennes varm og spesielt lun på en ellers kald januar-dag. 

 

En krok med gulv av jord, mange planter og stort vinduMatawans koselige krok er ekstra lun.

 

Bokhyllen hans er stappet av bøker som handler om økolandsbyer og økologi generelt. På kjøkkenet får han brukt kokkekunsten fra da jobbet som kokkelærer, og foran drivhusveggen har han en sofa, liten TV og mange grønne planter.  

 

Matawan Baio lager mat på kjøkkenet sitt.Matawan Baio har tidligere jobbet som kokkelærer og er spesielt glad i suppe. 

 

- Situasjonen min i Dyssekilde er fantastisk. Jeg bor i et lite koselig hus som er bygget etter min estetiske smak og med klimavennlige løsninger. Naboene er hyggelige og har samme verdigrunnlag. Bare en ti minutters sykkeltur unna ligger en nydelig strand. Været i Danmark er ikke solfylt som i Italia, men jeg kan ikke få alt, sier Baio.

 

Til Batebloggen