Illustrasjon av personer som fikser og pusser opp

Omsorgsfulle familiefedre, macho alenearbeidere, handy kvinner og inspirasjon på sosiale medier. DIY har hatt en interessant utvikling. 

 

Tekst: Alise Lea Tiller   Illustrasjon: Hilde Thomsen   Publisert: 2. september 2018

 

På engelsk oversetter vi gjør-det-selv til DIY (do it yourself). Du kan søke på nesten hva som helst på nettet og putte på en «DIY» bak, for å få oppskriften servert på skjermen. Slik kan man lære å ta vare på det meste i eget hjem og lage det man trenger og ønsker. 

Endringer

Tyskeren Jonathan Voges har skrevet doktorgrad om DIY. Han ser DIY i et historisk perspektiv fra det startet på 50-tallet og frem til 80-tallet. 

- En interessant endring er forholdet mellom DIY og maskulinitet. På 50- og 60-tallet skulle mennene bygge komfortable hjem for familien. Slik ble de sett på som lojale og trygge familiefedre. Relasjonen mellom far og sønn ble styrket gjennom gjør-det-selv prosjekter.

Senere, på 70-tallet, var DIY styrt av styrke og selvstendighet. Mannen gikk fra å være laglederen til den enslige «fighteren». Samtidig begynte flere kvinner å gjøre det selv, sier Voges. 

At Voges valgte å ikke se lengre tilbake enn 50-tallet, er ikke tilfeldig. Det var først nå arbeiderne virkelig begynte å fagorganisere seg og kjempe om bedre forhold på jobben. Kortere arbeidstid og høyere lønn – ja takk! Slik ble det mer fritid og penger av, og først da fikk de arbeidende mennene tid til egne prosjekter i hjemmet. 

 

 

Å lage noe selv, med egne hender, fra begynnelse til slutt, ble beskrevet fra DIY-ere som en fin måte å tilbringe tid på. Jonathan Voges
 

På 70- og 80-tallet blomstret det av butikker som solgte verktøy og utstyr. Ikke bare var det marked for å gjøre det selv, det ble også mer sosialt akseptert.

Ifølge Voges var DIY så populært i Europa/Vesten på denne tiden at mange tyske kommentatorer spådde en mer eller mindre selvdreven økonomi og gjør-det-selv-samfunn. Ideer om samfunnsstrukturer kom på rams, samtidig som man begynte å snakke om DIY som en anerkjent hobby.  

- På den ene siden er DIY en økonomisk besparelse fordi du slipper å betale andre for jobben som gjøres, i en tid med økende satser for håndverkere. Samtidig har selvrealisering alltid spilt en rolle. Å lage noe selv, med egne hender, fra begynnelse til slutt, ble beskrevet fra DIY-ere som en fin måte å tilbringe tid på, sier Voges.

DIY i sosiale medier

Tradisjonelle medier og nisjemagasiner har skrevet om DIY og hvordan man kan forbedre hjemmet sitt siden 50-tallet.

På sosiale medier er det ikke mindre populært. Facebookgruppen «Vi som elsker DIY-prosjekter og smarte tips» har over 160.000 medlemmer. 

 

Men hvilke prosjekter handler det om? Nå er det ikke bare snakk om å vedlikeholde huset og bygge de nødvendige møblene. Den mest googlet setningen i 2017 som begynner på «Hvordan» er «Hvordan lage slim?».

Mange nettsteder, Facebook- og Instagramprofiler viser enkelt gjennom bilder, video og grafikk hvordan du lager ting selv. I tillegg deler folk bilder av det de har laget og spør hverandre om tips og råd.

Profesjonelle til store jobber

Selv om tradisjonen med DIY ser ut til å bestå, ser det ut som prosjektene vi gjør selv har endret seg.

Ifølge Voges er det enkelte oppgaver som ble utført selv på 50-tallet som ennå gjøres selv, som maling og tapetsering.

 

Men de største oppgavene ser vi ut til å overlate til proffene.

Ifølge Virke byggevarehandels årsstatistikk for 2017 øker byggvarebutikker sin omsetning inn mot proffmarkedet, mens privatmarkedet synker.

- Det er proffmarkedet som driver veksten i byggevarehandelen. Proffmarkedet sto for 61 prosent av omsetning, som er en økning på to prosent sammenlignet med 2016. Privatmarkedet hadde totalt sett en negativ utvikling i omsetningen fra 2016 til 2017, sier direktør Aslaug Koksvik i Virke Byggevarehandel.

Det er en tydelig tendens at private i større grad leier inn proffe til å gjøre jobben for seg. En av grunnene kan være at fritiden vår er dyrebar og at vi derfor leier inn proffe til å gjøre vedlikehold på hus og hjem, tror Koksvik.


Til Batebloggen