Livet i en seilbåt

Arkitekt på dagtid - bor i seilbåt på kvelden

På dagtid jobber Catherine Sunter (40) med å tegne hus for kunder i arkitektfirmaet hun jobber i. Noen av husene hun tegner er flere hundre kvadratmeter store, med dobbel garasje og tilhørende bad til hvert soverom.

Etter jobb går hun hjem. Fyller opp vanntanken. Tar seg en dusj hvis den er ledig. Slenger seg ned på den smale sofaen, legger bena på teakbordet. Puster inn lufta som blåser inn døren fra akterdekket.

Trodde nordmenn flest bodde i båt

Catherine bor i en 31 fot stor seilbåt, ni meter lang og rett over tre meter bred. Her har hun alt hun trenger. I hvert fall nesten.

- Jeg drømmer om å ha et lite rom på kaien med et bibliotek og et bad. Ellers trenger jeg ikke mer enn det jeg har plass til i seilbåten, sier Catherine.

Hun har kjøkken, stue, to soverom, lagringsplass og toalett. Flere båtfolk deler på en dusj som er på land.

Inspirasjonen kom trolig fra faren. Han ukependlet til jobben i London da hun var liten. I ukedagene bodde han i kanalbåt. Helgene tilbrakte han hjemme med familien.

- Som liten ble jeg fascinert av å se hvordan han bodde da han jobbet. Jeg drømte ikke om brudekjole og bryllup da jeg var liten, men om båt, peis og hund, sier Catherine og ler.

Hun er opprinnelig fra Skottland, men flyttet til England for å studere. På arkitektstudiet i Glasgow fikk hun en norsk venninne. Etter endt studietid ønsket Catherine å flytte utenlands. Hun visste ikke hvor.

- Min norske venninne sa at jeg kunne bo i seilbåten deres hvis jeg kom til Norge. Jeg tenkte at siden hun har en seilbåt, så bor sikkert de fleste nordmenn slik. Inntrykket mitt var at nordmenn er glad i natur, så det var bare logisk, sier Catherine.

Kort tid etter hun flyttet inn i venninnens seilbåt, fant hun ut at nordmenn flest slettes ikke bor i seilbåt. Det ble ofte et samtaleemne etter hvert som hun ble kjent med nordmenn.

- Fellesskapet står sterkt

Etter ett år i venninnens båt, kjøpte hun sin egen. Hun leier båtplass i Oslofjorden, ved Frognerstranda, én kilometer vest for Aker Brygge.

- Vi kaller det bare for gettoen her, sier Catherine og sikter til den delen av kaien hvor hun har båtplass. Her ligger nok ikke de største og flotteste båtene. Selv bor hun i en av de minste båtene i den selvutnevnte gettoen.

- Folk er hyggelige her. Vi går på besøk til hverandre på en kopp kaffe eller te. Fellesskapet står sterkt. Vi hjelper hverandre hvis det er storm, eller vi har problemer med båtene, forteller Catherine.

Storm og uvær

For selv om det aller helst går fint, oppstår det problemer av og til. Catherine har blant annet gjort nødvendig vedlikehold for å tette etter vannlekkasje. De aller verste uværsdagene er heller ikke så morsomme. - Jeg hadde migrene og slet med å sove. Ute var det vind og uvær. Jeg hørte en ulyd i et av tauene. Klokken 01.00 på natten stod jeg opp for å sjekke hva det var. Neste dag spurte en kollega meg om hvordan det går i båten. «Drittdårlig», sa jeg bare.

En annen gang var det kuldeperiode på to uker som ble avsluttet med en storm.

- Da var jeg lei av naturen. Du kan bli det av å bo i båt. Men etter en vinter i båten, kommer sommeren som er gevinsten. Da sitter jeg øverst i trappen her, drikker morgenkaffe og ser ut over fjorden hver morgen, sier hun.

Og selv om vinteren kan være ufyselig, holder hun seg stort sett varm.

- Store deler av båten er jo under vann, og der fryser det ikke til. Jeg har to ovner, men jeg bruker vanligvis bare den ene, forteller hun.

Hun isolerer båten, bruker tepper og god sovepose før hun eventuelt skrur på ovn nummer to. Strømmen får hun fra land.

Hverken bolig- eller studielån

Selv om Catherines største grunn til å bo i seilbåt er trivsel, hjelper det også økonomisk. Selve båten betalte hun 120.000 for, da hun kjøpte den for fem år siden. Hun har også betalt ned hele studielånet fra arkitektutdanningen.

- Jeg bruker 30.000 kroner i året på boutgifter og da er båtplassen og alt regnet med, sier hun.

Lave boutgifter gjorde det mulig for henne å si ja til en midlertidig deltidsstilling som hun virkelig hadde lyst på. Hun var med i forskningsprosjekt om bruk av massivtre i Norge ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og veiledet sisteårs arkitektstudenter.

Siden mai i år har hun jobbet i fast fulltidsstilling, men har ingen planer om å flytte.

- Jeg har tenkt på å kjøpe meg en større båt, men hvorfor skulle jeg det? Jeg kjenner båten min godt. Dens svakheter og hva som må gjøres når noe ryker. Jeg har alt jeg trenger her og trives veldig godt, sier Catherine.

Artikkelen var først på trykk i medlemsmagasinet Ditt Bate.